I 1978 oppdaget forskere det eldste beviset for tobeint gange.

Menneskelignende fotspor var bevart i vulkansk aske som dalte over området kalt Laetoli i Tanzania for omtrent 3,6 millioner år siden.

Fotsporene tilskrives arten Australopithecus afarensis som hører til i slektstreet til mennesker. Det mest kjente eksemplaret er Lucy, et nokså komplett skjelett som er 3,2 millioner år gammelt.

Det som er mindre kjent, er at det ble funnet andre spor av tobeint gange i Tanzania, to år før fotsporene fra Australopithecus afarensis ble oppdaget.

Blant spor fra struts, sjiraff, hyener og andre dyr var det fem merkelige fotspor fra et vesen som gikk på to bein. De ble avskrevet som å muligens stamme fra bjørn og glemt.

Nå har forskere funnet igjen sporene og gjort en ny analyse. Ifølge en studie publisert i Nature, var ikke sporene fra bjørn. De stammer sannsynligvis fra et ukjent fortidsmenneske som levde side om side med arten Lucy hørte til.

Snål gange

Ved hjelp av kart klarte et forskerteam ledet av antropolog Charles Musiba å finne igjen fotsporene. De hadde blitt dekket til med jord.

– Ut fra kartet var vi i stand til å anslå hvor sporene skulle være. Vi begynte å grave og håpet på det beste, men fryktet at førti år med sesongregn hadde vasket dem bort, sier Jeremy DeSilva, førsteamanuensis ved instituttet for antropologi ved Dartmouth College til CNN.

Heldigvis var de fem sporene godt bevart. De ble rengjort, målt, fotografert og 3D-scannet.

Den som satte ned sporene, hadde en merkelig gange. Beina krysset hverandre i hvert steg – litt som modeller som går på en catwalk. Høyrefoten ble satt ned til venstre for midten av kroppen og motsatt.

Bjørnespor?

Forskerne sammenlignet sporene med fotspor fra bjørn, sjimpanse og mennesker.

Ved et rehabiliteringssenter for svartbjørn fant de fram til fire unge bjørner med riktig størrelse på føttene.

Bjørnene ble lokket med søtsaker til å gå på to bein over et sølete underlag, slik at forskerne kunne studere avtrykkene.

En hypotese var at fotsporene ikke krysset hverandre, men at de var satt ned av bjørn. Det er mulig å forveksle en bjørns høyre fotavtrykk med en primats venstre fotavtrykk, ifølge en kommentarartikkel av Stephanie M. Melillo i Nature.

Forskerne sammenlignet forholdet mellom stortåa med tå nummer to hos sjimpanser og mennesker og tå nummer fem og fire hos bjørner.

Proporsjonene passet best med sjimpanse og menneske.

Forskerne studerte også video av ville svartbjørner og merket seg at de sjelden går på to bein. Det er ikke funnet fossiler av bjørn i Laetoli og heller ikke spor av bjørn som går på fire bein.

Altså er det ikke så sannsynlig at det var bjørn som stod bak de eldgamle sporene, mener forskerne.

Ikke mulig for sjimpanser å gå slik

Forskerne fant at både sjimpanser og bjørner har smal hæl sammenlignet med fremre del av foten. Formen på foten passet bedre med at et fortidsmenneske hadde laget dem.

Det at beina krysset hverandre, støtter også at det var en såkalt hominin som stod bak dem, skriver forskerne i studien.

Mennesker kan sette en fot foran den andre på denne måten. Men slik kryssende gange er «usannsynlig» og «kanskje umulig» for bjørner og sjimpanser når de går på to bein, skriver forskerne i studien.

Sannsynligvis en mer primitiv art

Arten som satte ned sporene, ser ut til å være forskjellig fra Australopithecus afarensis. Føttene var korte og brede. Stortåa kan ha hatt en tommel-aktig gripefunksjon, som hos aper.

Funnene er kjempespennende, skriver Torfinn Ørmen, førstelektor ved Oslo Met på e-post til forskning.no. Han har skrevet boka «Historien om oss», som handler om menneskets opprinnelse.

– Fotspor dokumenterer mer av anatomien til foten enn noen beinrester kan. Og de dokumenterer ganglag, i dette tilfellet på mykt underlag.

Fotsporene viser at det fantes en annen fortidsmenneskeart i samme område og samme tidsrom som Australopithecus afarensis, skriver Ørmen.

– Denne arten var sannsynligvis mer primitiv. Dette er andre slags føtter enn de mer menneskeliknende føttene som A. afarensis hadde. Ut fra sporene kan det se ut som om stortåen har vært mer bevegelig.

Flere gikk oppreist på samme tid

Vi visste allerede at det fantes flere arter av fortidsmennesker i denne perioden, men ikke at de var så forskjellige, forteller Ørmen.

Når det gjelder det kryssende ganglaget, skriver Ørmen at det virker uvanlig, men at moderne mennesker også går slik noen ganger når de går på sviktende underlag.

– Men siden de som laget de mer menneskeliknende sporene hadde vanlig «moderne» ganglag, kanskje det var slik den nye arten gikk bare det ble litt bløtt? Den var mindre og lettere enn A. afarensis, og kanskje det har hatt noe å si?

Den nye studien viser at utviklingen av oppreist gange var mer komplisert enn det forskere har trodd tidligere, sier Jeremy DeSilva til CNN.

– Det var minst to homininer som gikk på forskjellige måter, på forskjellig formede føtter, på dette tidspunktet i vår evolusjonære historie. Det viser at tilegnelsen av menneskelignende gange var mindre lineær enn mange tror.

Referanse:

Ellison J. McNutt, m. fl: «Footprint evidence of early hominin locomotor diversity at Laetoli, Tanzania», Nature, 1. desember 2021. Sammendrag.