Da Steven Spielberg i 1993 regisserte Jurassic Park, regnet han nok ikke med at noen amerikanske forskere 22 år senere – i et laboratorium ved Yale University – ville stå med et kyllingfoster med snute som en dinosaur. Men det er det Bhart-Anjan S. Bhullar og forskergruppen hans nå har klart.

Forskerne har manipulert bestemte gener og dermed «snudd» evolusjonsprosessen.

Studien er publisert i tidsskriftet Evolution.

– Jeg synes at det er en veldig morsom og ganske spennende studie. De har sett på hvordan nebb egentlig har utviklet seg dinosaurenes snuter. Nå har de påvist overgangen hos fugler generelt, sier professor Tobias Wang fra Institut for Bioscience ved Aarhus Universitet.

Som en velociraptor

Nebbet er faktisk litt av et mysterium for vitenskapen – ingen vet hvorfor det utviklet seg slik.

For å komme nærmere et svar utførte forskerne fra Yale først en kvantitativ analyse av fugleskjeletter og fossiler av fugler, dinosaurer og reptiler.

Deretter begynte de å lete etter gener som kunne styre overgangen fra snute til nebb. De analysert både fugler, reptiler og pattedyr for å finne de genene som skilte dem.

Forskerne oppdaget at fuglene har en unik utvikling av kraniet veldig tidlig i fosterstadiet.

Til slutt klarte forskerne å endre genene i kyllingen slik at denne utviklingen ble stanset – og dermed fikk kyllingfosteret gane og snute – mest av alt minner den om en velociraptor.

Tobias Wang maner imidlertid til skepsis.

– Personlig synes jeg de gjør litt mye ut av dette. Det at det er en overgang mellom snuter på krypdyr og nebb på fugler, det er kjent stoff. Det er imidlertid flott at de gjør det baklengs og dermed påviser en kobling til bestemte gener, sier han.

– De kunne ha overlevd

Ingen av fostrene klekket under forsøkene, men Bhart-Anjan S. Bhullar mener de godt kunne ha overlevd.

– Jeg tror de ville ha klart seg ganske godt. Men vi er bare interessert i nebbets evolusjon. Vi vil ikke klekke ut «dinosaurkyllinger» bare fordi vi kan, uttaler han i en pressemelding.

Tobias Wang er ikke så sikker.

– Det er veldig vanskelig å si om de ville ha overlevd. Det er vanskelig å vite hva som skjer når man begynner å manipulere gener. Et gen som styrer utviklingen av nebbet, kan også styre noe helt annet, sier Wang.

En bedre forståelse av nebbets evolusjon

Forskerne tror metoden med baklengsevolusjon kan bli nyttig for de andre store evolusjonære overgangene.

– Det er et fundamentalt vitenskapelig spørsmål forskerne har arbeidet med her: Hvordan utviklet virveldyrene seg? Nå har de påvist at det ikke er mer enn et par gener som skiller snuten fra nebbet. Det gir oss en litt bedre forståelse av nebbets evolusjon, sier Tobias Wang.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

Referanser:

A molecular mechanism for the origin of a key evolutionary innovation, the bird beak and palate, revealed by an integrative approach to major transitions in vertebrate history(2015), DOI: 10.1111/evo.12684