Derfor er jenter uenige med foreldre om valg av kjæreste
Det er helt naturlig at foreldre foretrekker en svigersønn med stabil økonomi mens datteren er ute etter en kreativ og morsom kjekkas.
BoChristensenjournalist, videnskab.dk
Publisert
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Foreldre har andre ønsker til partnervalg enn barna selv, viser ny forskning. Det skaper ofte konflikter. (Foto: Colourbox)
Fakta
Ifølge evolusjonsteorien investerer foreldre i avkommet sitt selv om det er på egen bekostning, siden evolusjonen er styrt av at genene skal overleve, ikke organismen. Genene er på den måten «selviske».
Siden foreldrenes gener vil overleve bedre hvis barnet overlever og forplanter seg, så er organismer blitt utstyrt med et instinkt som styrer disse valgene.
Kilde: Wikipedia.org
Simulering av evolusjon er solid vitenskap
Mange forskere bruker datamodeller til å studere evolusjonshistorien. Men det kan være vanskelig å forstå når disse modellene gir pålitelige resultater, mener Niels Holm Jensen.
– Datamodeller er svært utbredt i noen kretser, og de forskerne som bruker dem, blir ofte utgitt i de største tidsskriftene. Så det er noe som har vitenskapelig respekt, sier Jensen.
– Datamodeller kan særlig gi et godt bilde av hvordan kostbare trekk kan skape reproduktive fordeler.
Et eksempel kan være at døtre ikke legger mest vekt på partnerens økonomiske ressurser, men i stedet på humor, som umiddelbart ikke gir flere barn.
– Modellene kan imidlertid ha mangler. Man induserer ikke genetisk støy, som er en viktig faktor. Det er en masse tilfeldige mutasjoner som ikke har noen fordeler eller funksjoner, men som likevel finnes i oss.
Barn og foreldre legger fra naturens side vekt på forskjellige kvaliteter hos barnas partnere, viser en ny studie.
Foreldrene er opptatt av at partneren skal ha god og stabil økonomi. Barna er mer interessert i partnerens gener, som kommer til uttrykk gjennom utseende, humor og kreativitet.
Forskjellen kommer særlig til uttrykk i forholdet mellom foreldre og døtre.
Det skyldes at vi har forskjellige strategier til å viderebringe egne gener på best mulig måte, alt etter hvilken situasjon vi står i. Og døtrene vet at foreldrene vil hjelpe til økonomisk hvis mannen hennes ikke slår til, konkluderer forskerne.
Datamodell avslører evolusjonære trekk
Forskerne fra University of Groningen og Bristol University bygget en datamodell som kunne simulere evolusjonen av foreldreatferd når døtrene skulle velge partner.
Dessuten kunne modellen vise hvilken atferd, hos både foreldre og barn, som ga størst reproduktiv suksess. Det vil si hvilken atferd som førte til flest mulig etterkommere.
Forskerne la inn en rekke antakelser i modellen, som beregnet hvilke trekk vil overleve gjennom flere millioner år.
Forskerne antok for eksempel at foreldre verdsetter barna likt og er interessert i at alle barn klarer seg bra, og derfor gjerne vil unngå å bruke alle ressurser på å bare forsørge ett barn.
Kamp om ressurser skaper konflikt
Modellen avslørte at det er smartest for foreldre å foretrekke en kjærlig svigersønn med penger i lommen, for da trenger de ikke investere så mye i datterens, og dermed barnebarnas, overlevelse. På den måten unngår foreldrene å måtte bruke alle ressursene på ett barn.
Men modellen viste også at de døtrene som prioriterte sterke gener fremfor partnerens ressurser, fikk størst antall barn. Døtrene viderebringer altså egne gener i størst mulig antall hvis de får ressurser av foreldrene og sterke gener fra partneren.
Datasimuleringen avslørte altså at det er en konflikt mellom barn og foreldre når det gjelder valg av partner. En tidligere undersøkelse hadde vist at dette kan spores på tvers av mange forskjellige kulturer.
Gener prioriterer seg selv
Vi mennesker har en medfødt tendens til å prioritere våre egne gener, mener Niels Holm Jensen, doktorgradsstudent i psykologi på Aarhus universitet. Han forsker selv på evolusjonspsykologi og hvordan vi har medfødte moralske tilbøyeligheter.
– Selv om foreldre og barn deler mange gener, har de likevel forskjellige genetiske interesser siden de ikke er 100 prosent genetisk identiske, sier Jensen.
– Foreldrene forsøker å påvirke barnet, og barnet forsøker å påvirke foreldrene. Og på den måten kan det oppstå det en konflikt i interesser.
Døtrenes prioritering av egne gener, framfor søskens, er en fordel for dem selv, men en ulempe for både foreldrene og søsken. Derfor oppstår det en konflikt.
Annonse
Viktigere for jenter
Den teorien forskerne bruker, spår at konflikten vil bli større for døtre enn for sønner.
– For en kvinne er det dyrere å velge en feil make enn det er for en mann, da kvinner har en noe mer snever reproduktiv mulighet, hvis man tenker i antall avkom. De investerer flere ressurser per barn, sier Niels Holm Jensen.
– Derfor er det også dyrere for foreldrene hvis døtrene deres velger feil.
Men konfliktens størrelse avhenger også av hvor mange ressurser familien har og hvor mange barn foreldrene har.
– I fattige land, hvor ressursene er knappe og familiene er større, blir dette ekstra viktig. Jo mindre som står på spill for foreldrene, jo mindre innflytelse ønsker de altså. Og jo mindre sjanse er det for at det oppstår en konflikt, sier Jensen.
Men selv om konflikten skulle være tydeligst hos store familie med få ressurser, har forskerne i en spørreskjemaundersøkelse vist at tendensene også finnes i vestlige land.
