Hva oppsto først – kjever eller tenner? Det spørsmålet har forskerne nå funnet svar på ved å studere en fascinerende, pansret fortidsfisk.
DitteSvane-Knudsenjournalist, videnskab.dk
Publisert
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Ny forskning viser at panserhaien Compagopiscis hadde tenner. Fisken lignet antagelig den beslektede arten Dunkleosteus, som her er vist som en rekonstruksjon. (Foto: (Illustrasjon: Esben Horn, 10tons; veiledet av Martin Rücklin, John Long and Philippe Janvier))
Om partikkelakselleratorer:
En partikkelakselerator sender bitte små partikler opp i nærheten av lysets hastighet.
Når de når den farten, sender de ut såkalt synkrotronstråling – en svært intens stråling som kan trenge gjennom ugjennomsiktige materialer, som for eksempel knokler, og dermed fortelle forskerne om de enkelte atomenes plassering og funksjon.
For rundt 420 millioner år siden begynte virveldyr – dyr med ryggrad – å utvikle tenner og kjever.
Men om det var kjevene eller tennerne som kom først, har hittil vært en uløst gåte.
– Den vanlige antakelsen har vært at de første virveldyrene med kjever bare hadde gommer og ingen tenner, og at de fanget byttet ved å suge det inn i munnen, sier paleontologen Philip Donoghue fra University of Bristol i England til LiveScience.
Den tesen har han nettopp motbevist. I en ny studie har han kunnet påvise at de første virveldyrene med kjever også hadde tenner, og at tennene antagelig ble utviklet noenlunde samtidig med kjevene.
Resultatet er publisert på hjemmesiden til det vitenskapelige tidsskriftet Nature.
Undersøkte 370 millioner år gamle fossiler
Philip Donoghue og kollegene hans har analysert en rekke 370 millioner år gamle fossiler fra arten Compagopiscis – en fortidsfisk fra gruppen panserhaier (placodermi), som er noen av de eldste kjente virveldyrene med kjever.
Fossilene var blitt samlet inn i Australia av forskere ved Natural History Museum London og Western Australia Museum og ble undersøkt ved hjelp av røntgen.
– Det skyldes at fossilene er ytterst sjeldne. Så ingen museer ville ha gitt oss lov til å skjære i dem for å undersøke strukturen, forklarer Donoghue.
Brukte partikkelakselerator
En vanlig CT-skanning ville imidlertid ikke ha høy nok oppløsning til å avsløre fossilenes indre struktur – som for eksempel tegn på tenner.
Derfor ble fossilene sendt til partikkelakseleratoren Swiss Light Source ved Paul Scherrer-instituttet i Sveits. Her ble de undersøkt ved hjelp av en helt spesiell røntgenteknikk. (Se faktaboks)
– På den måten kunne vi visualisere vev og celler og dermed studere hvordan kjevene hadde utviklet seg over tid, forklarer en annen forsker bak undersøkelsen, Martin Rücklin, som er ph.d. i paleontologi ved University of Bristol.
Tenner og kjever utviklet samtidig
Resultatet avslørte at fiskens tenner var laget av mange av de samme elementene som moderne tenner. Blant annet det harde, tette beinvevet dentin, som danner mesteparten av tannen under emaljen.
– Dessuten har vi påvist at disse fiskene hadde tenner, som de brukte til å fange og bearbeide byttet. Men når fiskene ble voksne, var tennene slitt vekk, sier Philip Donoghue ifølge Livescience.
