Det er vel etablert at neandertalerne og de tidlige menneskene er forskjellige arter, selv om de levde i samme tidsperiode. Derimot har det stått strid om hvorvidt neandertalerne har bidratt til genene våre.

Et barneskjelett funnet i Portugal så ut til å vise trekk fra både neandertalere og mennesker, og analyser har vist at neandertalere og mennesker har vært fettere. Men nå har forskere fra universitetet i Ferrara i Italia analysert DNA fra beinrester av både neandertalere, tidlige mennesker - Cro-Magnon-mennesker - og moderne europeere.

Lever ikke i oss

Resultatene viser at mens vi klart bærer på arven fra Cro-Magnon-menneskene, ser det ikke ut til å være noen sammenheng mellom vårt DNA og neandertalernes.

- Jeg er ikke veldig overrasket. Ikke ut fra de andre funnene som er gjort, i forskjellige lokaliteter med stor geografisk spredning. Det ville nesten være merkeligere om det ikke ble bekreftet, kommenterer Ole Heinz. Heinz er Master of Science i biologisk antropologi.

Resultatene støtter teorien om at det moderne mennesket oppsto i Afrika for rundt 150 000 år siden, og deretter spredte seg derfra.

- Homo sapiens utkonkurrerte neandertalerne, fordi de moderne menneskene var flinkere til å utnytte ressursene. I noen områder ser det ut til å ha foregått kulturutveksling, dette kan man se fordi neandertalerne og moderne mennesker har hatt forskjellige redskapskulturer. Men i områder der de to gruppene har levd samtidig, er redskapene likere hverandre. En forklaring på dette kan være at kulturene har påvirket hverandre, sier Heinz.

Stort mangfold

Heinz minner om at det er vanskelig å vite hva som er forskjellige arter og hva som kan være en naturlig variasjon innen den samme arten.

- Mens vi gjerne får menneskets utviklingshistorie presentert som et oversiktlig stamtre, er det heller snakk om en slags busk der vi ikke har funnet alle grenene enda, understreker Heinz.