Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Dersom man sammenligner arvestoffet med elementene som skal til for å bygge et hus, deler mennesker og sjimpanser 98,7 prosent av disse. Det er hvordan huset settes sammen som avgjør forskjellene. I en artikkel i Science studeres forskjellen i hvordan de ulike genene utrykkes i mennesker og sjimpanser.
I denne studien så de på genenes uttrykk i henholdsvis blod, lever og hjernen hos sjimpanser, orangutanger og mennesker. De fant størst forskjell på genenes uttrykk i hjernen, mens forskjellene var betydelig mindre i lever og i blodet. Forskerne tolker dette som om at frekvensen av genene aktivitet i menneskehjernen har forandret seg mye mer enn i for eksempel leveren i løpet av den menneskelige evolusjonen.
Mest forandring i hjernen
De fant at for både hjerne og lever prøver sto mennesket og sjimpanser nærmere hverandre enn orangutanger. Dette betyr at mennesket evolusjonsmessig står nærmere sjimpanser enn sjimpanser står orangutanger.
Den finske forskeren Svante Pääbo som arbider ved Max Planck Instituttet i Leipzig i Tyskland var sentral i dette arbeidet. Forskningsgruppen han tilhørte sammenlignet aktiviteten hos 12 000 gener i lever, blod og hjernen og fant at i ca 400 av disse var det stor forskjell i aktivitet. Til den svenske avisa Dagens Nyheter sier Pääbo at noen gener arbeidere hardere hos mennesker, mens andre arbeider hardere hos sjimpansene. Den klart største forskjellen var i hjernen.
Avslører sykdommer
Pääbo sier også at likhetene i genenes aktivitet kan også avsløre hvorfor vi mennesker er mer utsatt for visse sykdomer enn det sjimpansene er. Sjimpanser kan for eksempel bli smittet med hiv, men får nesten aldri aids. De blir heller ikke spesiellt syke av de mest agressive malariaparasittene og de rammes sjelden av prostata-, bryst- eller tykktarmskreft. De har imidlertid omtrent samme risiko som oss for å få blodkreft.