Jeg er aldri blitt dratt til side på en fest, trengt opp i et hjørne og stirret i senk av en kvinne som mener jeg tar VELDIG feil når jeg påstår at flasken hun holder i hånden kommer til å falle i gulvet hvis hun slipper den.

Av dette kan vi slutte at fysikkens lover ikke er egnet til å provosere.

Ikke en gang teorien om Det store smellet, The Big Bang, klarer i nevneverdig grad å bringe sinnene i kok, til tross for at den beint fram motsier Bibelen på opptil flere vesentlige punkter.

Evolusjonsteorien, derimot, kan holde deg okkupert i festlig lag, langt mer enn du noensinne har ønsket. Og det er slett ikke bare de bokstavtro religiøse som lar seg provosere:

Gallup

På initiativ fra biologiprofessor Kåre Elgmork, gjennomfører Norsk Gallup jevnlig en undersøkelse av nordmenns forhold til utviklingslæren. Den ferskeste undersøkelsen (2002) viser akkurat det du tror den skal: Færrest darwinister er det i bibelbeltet og blant de eldre, mens yngre folk oftere står på vitenskapens side.

I fjor svarte 70 prosent av de spurte “ja” på spørsmål om de tror det har “foregått en utvikling i dyreriket fra lavere til høyere former gjennom lange tidsrom”. 11 prosent svarte nei.

Av en eller annen grunn lar vi oss verken sjokkere eller overraske, snart 150 år etter at Darwin lanserte en av vitenskapens mest slitesterke teorier. En tilsvarende motstand mot tyngdekraften ville derimot fått en og annen akademiker til å heve øyenbrynene.

Spørsmålet er da om noen hever øyenbrynene når de blir fortalt at opptil 50 prosent av USAs befolkning tror jorda ble skapt for cirka 10 000 år siden, mer eller mindre slik den er i dag og med menneskene tilstede.

Kreasjonismen

Nevnte tankesett utgjør en del av kreasjonismen, den bokstavtro lesning av Bibelen som konkluderer med at Gud hadde rett og Darwin tok feil.

I sin moderne form er kreasjonismen i stor grad et amerikansk fenomen. Men som mye annen amerikansk trashkultur: den kommer snart til en skole nær deg! Slik den kom til en skole i Kansas for få år siden, og slik den med stadig kortere mellomrom har dukket opp på skoler over store deler av USA de siste årene.

En gjennomsnittlig kreasjonist - av villtypen, for å låne et begrep fra biologien - vil beskrive sitt standpunkt omtrent som følger:

• Gud dikterte Bibelen ord for ord - så vi må oppfatte den som bokstavelig sann.
• Mosebøkene forteller at Gud skapte verden på mirakuløst vis, inkludert menneskene, i løpet av en seksdagers uke for omtrent 6 000 år siden.
• Han ødela deretter verden med en flom - Syndefloden - og lot bare Noa med familie overleve, ombord i Arken sammen med et par eksemplarer av alle verdens dyr.
• Alle mennesker i dag er etterkommere etter Noas sønner.
• Og forresten: evolusjon eksisterer ikke! Vi er definitivt IKKE i slekt med apene!

Halvparten av USAs befolkning

Hvis vi åpner for enkelte mindre justeringer, er det dette synet halvparten av den amerikanske befolkning bekjenner seg til, i følge flere spørreundersøkelser de siste årene.

Gjør vi påstanden en smule mer avansert, og forandrer verdens alder fra noen tusen til noen millioner, kanskje hundrevis av millioner år, blir prosenttallet adskillig høyere - i noen undersøkelser på over 90!

Som den amerikanske vitenskapshistorikeren og forfatteren Michael Shermer sa da jeg spurte ham:

- Vi vet ikke hvor alvorlige disse tallene er. Hvis du ser nærmere på dem, vil du oppdage at mange av dem som sier de mener jorda er mindre enn 10 000 år gammel også mener at Darwin hadde rett. Folk, i hvert fall mange av dem, har rett og slett ikke tenkt grundig gjennom hva de egentlig mener.

Så, kreasjonismens stilling i USA er sterk, men uviss.

Gammel og ny jord

Vi kan grovt sett dele kreasjonistene i to leirer: Gammeljord- og ungjordkreasjonistene. Begge hevder at de bedriver “kreasjonistisk vitenskap”.

Ungjordkreasjonistene leser Bibelen bokstavelig, og roter seg dermed borti påstander om at verden ble skapt den 18. oktober år 4004 f.kr, mens Adam ble skapt den 23. oktober klokka 09:00 samme år.

Innad i bevegelsen hersker det en viss uenighet om hvorvidt dinosaurene var tilstede om bord på Noas ark, eller om de druknet under Syndefloden.

Deres nokså urimelige påstander gjør at tilslutningen, i hvert fall her i Norge, er nokså lav. De er heller ikke spesielt vanskelige å diskutere med. Vi finner dem blant adventistene og i lignende miljøer.

Gammeljordkreasjonistene er verre å handskes med for de som ikke kan sin evolusjon. Deres påstander lyder vitenskapelige, og de gir visse innrømmelser.

En slik kreasjonist vil uten videre gå med på at jorda er svært gammel. Enkelte har ikke en gang problemer med Det store smellet, som jo bare er et nytt navn på det smellet som kom da Gud skapte verden.

En påstand som selvsagt ikke kan motbevises.

De fysiske naturlovene blir likeledes forklart som et argument for Guds eksistens. Lovene kunne godt vært annerledes, hevder de. At de likevel er slik de er, viser at Gud skapte verden med oss for øyet.

Gammeljordkreasjonistene er i det hele tatt langt mer vennlig innstilt overfor vitenskap enn sine ungjord-kolleger. Evolusjon kan de imidlertid ikke akseptere. Den finner rett og slett ikke sted, i hvert fall ikke på den måten dagens vitenskap ser den for seg.

Andre varianter

Parallelt med disse to hovedstrømningene finner vi en rekke mindre viktige kreasjonistiske posisjoner:

Tilhengere av GAP-standpunktet (også kjent under navnet “Ruin and Restoration”) mener det finnes et hull på noen millioner år mellom handlingene i henholdsvis 1. og 2. Mosebok.

Tilhengerne av “revelatory”-standpunktet (eller “Visionary Day”) mener dagene som omtales i Bibelens skapelsesberetning egentlig er de dagene Gud brukte på å åpenbare det hele for Moses.

Tilhengerne av “Days of proclamation”-fortolkningen mener Gud helt riktig brukte en dag per skritt i skapelsen - men lot det gå millioner av år mellom de ulike skrittene.

Vi har også “Moden jord”-kreasjonistene, som mener Gud er en luring. Han vil av en eller annen grunn få oss til å tro at jorda er gammel, og skapte derfor Adam med navle, trærne med årringer og lyset på vei fra de fjerneste stjerner.

Litt mer spiselig for folk flest, er antagelig tilhengerne av den såkalte progressive kreasjonisme, som mener naturen stort sett utvikler seg i henhold til naturlovene, men at Gud griper inn og skaper litt på ulike strategiske steder.

Enda nærmere en moderne vitenskapelig forståelse av verden befinner de såkalte evolusjonære kreasjonistene seg. De mener Gud skapte livet og at livet har utviklet seg derfra etter darwinistiske prinsipper, dog styrt av Gud.

Evolusjonsbiologer mener i dag at evolusjonen ikke har noen forutbestemt retning. Bortsett fra dette, kunne en evolusjonær kreasjonist og en evolusjonsbiolog antagelig føre fruktbare samtaler.

Går vi enda et skritt videre i retning vitenskapen, finner vi teistisk evolusjon, troende som aksepterer Darwin. Men nå er vi ikke lenger blant kreasjonister.

Enter: Designeren!

Det er vi derimot, om vi tar for oss de siste årenes hotteste og mest suksessrike kreasjonistiske retning: I.D. - Intelligent Design, også kjent under det vitenskapelig lydende navnet “ikke-reduserbar kompleksitet”.

En av frontfigurene i denne bevegelsen er Michael Behe, som i sin bestselgende bok “Darwin’s Black Box”, fører hans angivelige mikrobiologiske bevis for at det finnes en designer bak livet på jorda.

Behe er professor i mikrobiologi ved et kristent universitet i USA. Han regnes for å være den smarteste anti-evolusjonist på markedet.

IDere snakker ikke om religion. Presser du dem, som jeg har gjort i samtaler med Behe, vil de nok innrømme at de tror på Gud, men dette har intet med saken å gjøre. ID er nemlig en vitenskap, og det hele skal foregå på vitenskapens arena.

IDs bærende idé, er at verden er så kompleks at den ikke kan ha oppstått av seg selv - noen må ha skapt den.

Dette er selvsagt tanker vi kjenner igjen for eksempel fra 1700-tallets William Paley, men vi skal holde oss unna funderinger omkring hvem som i så fall skapte skaperen.

Står Darwin for fall?

Da boka Michael Behes bok “Darwin’s Black Box” ble tilgjengelig i norske bokhandlere, ble den mottatt med ovasjoner i kreasjonistenes rekker. Bladet “Troens bevis” trykket en fem siders artikkel som fortalte om hvordan den sekulære verden nå rystes av en rekke kulturelle jordskjelv, frembrakt av Behe - forskeren ingen evolusjonist kunne målbinde.

“Står Darwin for fall?”, spurte fysikkprofessoren fra Norges landbrukshøgskole (NLH), Peder Tyvand i det kristenkarismatiske Magazinet, samtidig som han ga seg ut i en lengre avisdebatt i Aftenposten - med Behes argumenter som ammunisjon.

Noen måneder senere (mars 1999) skrev Dagen-redaktør Finn Jarle Sæle i samme magazin, under overskriften “Darwinismen er død”:

- Det finnes nemlig ikke et eneste bevis for apekatt-teorien. Troen på at Gud skapte mennesket i sitt bilde står nå faktisk langt sterkere ut fra de vitenskapelige funn de siste hundre år.