Artikkelen i PNAS (the Proceedings of the National Academy of Sciences) trekker konklusjoner i en sak som har vært svært omdiskutert helt siden skjellettrestene ble avdekket på den indonesiske øya Flores i 2003.

Den lille hodeskallen som ble funnet, kjent som LB1, var restene etter et sykt menneske som led av mikrocephali, mener forskerne. Mikrocephali er en tilstand der hodet og hjernen er mye mindre enn hos en gjennomsnittlig person av samme kjønn og alder. 184 ulike syndromer kan føre til mikrocephali, 57 av dem medfører også dvergvekst.

Det er ikke funnet andre hodeskaller, men det er funnet knokler fra andre individer. Disse stammer også fra små mennesker, men viser ikke tegn til sykdom.

Normal anatomi

Forskerne konkluderer med at en samlet analyse av funnet ikke berettiger å skille de såkalte hobbitene ut som egen art. De studerte 94 trekk ved hodeskallen og 46 ved kjeven, og fant at alle mål var innenfor den normale variasjon som finnes hos mennesker, blant annet pygmeer, som lever i området i dag.

LB1 og de andre var altså forfedre og -mødre til dagens pygmeer. Homo floresiensis er død.

I hvert fall hvis resten av verdens paleontologer, antropologer, genetikere, medisinere og evolusjonsbiologer og så videre blir overbevist av tolkningene til Robert B. Eckhardt, Teuku Jacob og deres medarbeidere.

Erfaringsmessig er to slike forskere i stand til å studere samme gjenstand og havne på diametralt motsatte konklusjoner, så vi bør ikke bli veldig overrasket om debatten ikke legges død med dette.

Forutinntatt?

Vi vet for eksempel at Teuku Jacob ved Gadjah Mada-universitetet i Indonesia har investert mye prestisje i sin oppfatning av at Homo floresiensis var mikrocephalisk, en konklusjon han trakk før han fikk studere funnet selv.

Hans slutninger kan altså lett beskyldes for å være styrt av forutinntatte meninger.

I tillegg har nok en del forskere problemer med å akseptere at den eneste hodeskallen som er blitt funnet på Flores stammer fra et menneske med en svært sjelden sykdom. Hvor sannsynlig er dette, egentlig?

Men slike innvendinger til tross, sakene synes ikke å gå “hobbitenes” vei i disse dager:

Jacob jobber for eksempel ikke alene, han er en del av en stor gruppe med dyktige medarbeidere, og denne gruppen er ikke den eneste som etter hvert heller til den oppfatning at “hobbitene” ikke fortjener de sensasjonsoppslagene som er blitt dem til del.

Det siste året er det blitt publisert flere vitenskapelige artikler som trekker liknende konklusjoner (du finner en del referanser nederst i artikkelen).

Sensasjon

Da en internasjonal gruppe forskere ledet av australierne Peter Brown og Mike Morwood fant de 18 000 år gamle menneskeliknende skjellettrestene på den indonesiske øya Flores i 2003, trakk de sensasjonelle slutninger (se referansene under). Knoklene stammet fra en helt ny og hittil ukjent gren av menneskets slektstre, Homo floresiensis.

Flores-mennesket var ekstremt småvokst, bare en meter høyt og med en hjerne på størrelse med en grapefrukt, et fenomen som ble forklart ved at isolerte øypopulasjoner ofte utvikler nettopp dvergvekst. Vi kjenner for eksempel dvergmammuter fra øyer i Middelhavet og nord for Sibir.

De små folkene ble selvsagt raskt omdøpt til “hobbitene”.

Det aller mest sensasjonelle var kanskje at H. floresiensis ble ansett som nærere knyttet til vår forfar Homo erectus, enn oss selv, Homo sapiens.

Kunne en slektning av for lengst utdøde H. erectus ha overlevd i isolasjon, omgitt av moderne mennesker, nesten helt fram til vår tid?

Forskerne synes å ha ment det, for tolkningen ble akseptert i store deler av det vitenskapelige miljø.

Men det har hele tiden vært skeptikere, og de er blitt stadig mer høyrøstede.

Alt for liten hjerne

I mai i år publiserte for eksempel tidsskriftet Science (se referanse under) en artikkel av blant andre primatologen Robert D. Martin som konkluderte, slik Eckhardt og Jacob gjør nå, med at LB1 var mikrocephalisk og at Homo floresiensis ikke er noen egen art.

Martin hevder for eksempel at “hobbitenes” hode ikke bare er lite, men alt for lite.

Studier av andre tilfelle av dvergdannelse, viser at hodet og hjernen er den kroppsdelen som krymper minst hos dyr eller mennesker med dvergvekst. Det finnes for eksempel så å si ingen størrelsesforskjell på hjernene til Kongos Bambuti-pygmeer, med en gjennomsnittshøyde på 1.4 meter og Øst-Afrikas Masaier, med en høyde oppunder to meter.

Homo floresiensis’ hjerne skulle i følge Peter Brown og Mike Morwood være på bare 400 kubikkcentimeter. Dette er alt for lite for et menneske på en meter, sa Martin i artikkelen i Science. Et normalt proporsjonert menneske med en hjerne på en slik størrelse skulle, i følge ham, være cirka tretti centimeter høyt.

400 kubikkcentimeter er faktisk et mindre hjernevolum enn hos noen annen kjent menneskeart de siste tre millioner år.

Betydde dette i så fall at Homo floresiensis også var mentalt på linje med våre forfedre fra tre millioner år tilbake?

Avanserte redskaper

Dette ville i så fall stride mot andre deler av Floresfunnet. Steinredskapene som ble funnet sammen med skjellettrestene var avanserte.

Både størrelse, stil og utførelse tyder på at de stammer fra vår egen art, Homo sapiens, og ikke fra noen slektning av den antagelig langt mer primitive Homo erectus, mente Martin og hans medarbeidere.

Et annet problem var antagelsen av at en art som liknet så mye på moderne mennesker skulle ha klart å overleve samtidig som oss nesten helt fram til historisk tid. Andre menneskeliknende arter, som neandertaleren, Homo neandertalensis, har blitt utkonkurrert og utryddet etter hvert som våre forfedre har spredt seg over kloden.

Påstanden om at Homo floresiensis overlevde fordi de var isolert på øya Flores ble av mange ansett som lite troverdig. Mange forskere mente med sikkerhet at Homo sapiens hadde nådd Flores lenge før Homo floresiensis angivelig forsvant.

Hvis H. Floresiensis derimot også var mennesker, altså av arten Homo sapiens, og individet LB1 var sykt, forsvinner alle disse problemene, og det var denne slutningen Martin og flere med ham etter hvert kom til å helle mot.

Slaget ennå ikke tapt

Men slaget er likevel ikke fullstendig tapt for “hobbitene”.

Den australske antropologen Debbie Argue konkludrer for eksempel slik i en artikkel i Journal of Human Evolution:

“A cranial morphometric and morphological comparison of LB1 with microcephalic individuals suggests that LB1 is unlikely to be a microcephalic H. sapiens, at least not of the MOPD II type. ? It would appear unlikely, then, that LB1 is either a microcephalic or pygmoid H. sapiens. “

I en annen artikkel (se referanser under) konkluderer G.D. Richards på følgende måte:

“I suggest that the LB1-LB9 individuals represent the remains of a H. sapiens group which became dwarfed in an island environment via changes in the GH-IGF-I axis. Acquisition of a dwarfing condition may either have occurred prior to or after the group arrived on the island.”

Selv om han ikke støtter synet på Homo floresiensis som egen art, utviklet fra Homo erectus, mener han altså at funnene på Flores virkelig representerer en distinkt lokal variant av Homo sapiens.

Unormalt individ

Og midt oppi dette kommer altså Eckhardt og Jacobs detaljerte analyse, som viser at mange av de nøkkeltrekk som ble brukt for å argumentere for at Homo floresiensis var en ny art, fremdeles finnes blant folk i området.

En av feilene som ble gjort, sier de i en pressemelding, var at man sammenliknet funnene på Flores med skjelletter fra andre deler av verden, for eksempel Europa.

- Hadde det ikke vært mer logisk, selv for en antatt ny art, å sammenlikne med andre menneskepopulasjoner - både nåværende og tidligere - i området der funnet ble gjort?, legger de til.

Hadde man gjort det, ville man sett at de antatt unike trekkene ikke var unike, men regionale.

Og at LB1 ikke var et normalt individ fra en ny art, men et unormalt individ fra vår egen.

Referanser:

P. Brown, T. Sutikna, M. J. Morwood, R. P. Soejono, Jatmiko, E. Wayhu Saptomo og Rokus Awe Due: A new small-bodied hominin from the Late Pleistocene of Flores, Indonesia Nature 431, 1055-1061 (28 October 2004) | doi: 10.1038/nature02999

M. J. Morwood, R. P. Soejono, R. G. Roberts, T. Sutikna, C. S. M. Turney, K. E. Westaway, W. J. Rink, J.- x. Zhao, G. D. van den Bergh, Rokus Awe Due, D. R. Hobbs, M. W. Moore, M. I. Bird and L. K. Fifield:Archaeology and age of a new hominin from Flores in eastern Indonesia . Nature 431, 1087-1091 (28 October 2004) | doi: 10.1038/nature02956

Argue D, Donlon D, Groves C, Wright R.: Homo floresiensis: Microcephalic, pygmoid, Australopithecus, or Homo? J Hum Evol. DOI link

Richards GD.: Genetic, physiologic and ecogeographic factors contributing to variation in Homo sapiens: Homo floresiensis reconsidered. J Evol Biol. DOI link

R. D. Martin, A. M. MacLarnon, J. L. Phillips, L. Dussubieux, P. R. Williams, W. B. Dobyns: Comment on “The Brain of LB1, Homo floresiensis” Science 19. Mai 2006, side 999

Jochen Weber, Alfred Czarnetzki og Carsten M. Pusch: Comment on “The Brain of LB1, Homo floresiensis” Science 14 October 2005: Vol. 310. no. 5746, p. 236 DOI: 10.1126/science.1114789 http://www.sciencemag.org/cgi/content/full/310/5746/236b