Vi blir stadig eldre: Et team paleoantropologer har funnet rester etter kulturelle aktiviteter i Sør-Afrika som alle kvalifiserer til tittelen «det eldste utført av moderne mennesker».

Slik vår forhistorie ser ut akkurat nå, endret tidlige moderne Homo sapiens levesett en gang før for 164 000 år siden. De, eller i hvert fall en del av dem, flyttet fra savannene og ut til kysten. Der begynte de å fiske, de satte sammen kompliserte, såkalte komposittvåpen, og de malte kroppen, antagelig av rituelle årsaker.

Funnene er nettopp publisert i Nature, i en artikkel skrevet av Curtis Marean og hans medarbeidere ved Institute of Human Origins ved Arizona State University.

Slo rekord med 94 000 år

De hittil eldste kjente datoene for disse aktivitetene har for fiske og liv langs kysten vært 125 000 år, og for komposittvåpen 70 000 år.

Vi kan anta at havet hadde liten betydning for mennesket før det lærte å utnytte det til matauk. Men har du først knekket fiskekoden, har du et godt bosted. Og ikke minst: Åpne strender gjør det lett å forflytte seg. Mange forskere ser for seg at de første menneskenes utvandringer fra Afrika foregikk etter ruter som gikk langs kysten.

Når det gjelder bruk av maling til rituelle formål, hevder forskerne i Nature at de også her har gjort det hittil eldste funnet. Men som lesere av forskning.no kanskje vet, fant Lawrence Barham fra Liverpool University i 2006 verktøy og andre gjenstander som ble brukt av mennesker ved Twin Rivers i Zambia for så mye som 200 000 år siden.

Følger du lenken over, finner du også omtale av en del andre omdiskuterte «eldste funn».

Abstrakt tenkning

Når man skriver om menneskets utvikling, får man lett følelsen av å skrive manus til en evig pågående, og ikke altfor kreativ tv-serie: Når dukket egentlig det første moderne mennesket opp? Når dukket det egentlig opp? Når dukket det egentlig opp?

Svaret avhenger for det første av hvilke funn paleoantropologene gjør, for det andre av hvordan man definerer «det moderne mennesket».

Man kan definere det, altså oss og våre direkte forfedre, på bakgrunn av anatomiske detaljer i knoklene som blir funnet. Og/eller vi kan innføre ulike kulturelle trekk i definisjonen.

«Og» er nok den beste tilnærmingen - det moderne menneske må se ut ikke så veldig annerledes enn vi gjør i dag, OG det må finnes tegn på at det har innehatt i hvert fall de fleste av våre mentale og kultuelle evner.

Det er i denne betydning funnene over er viktige, ikke minst fordi de impliserer abstrakt tenkning.

Evnen til å tenke abstrakt var et stort gjennombrudd i menneskets historie. Det ga oss en mental kapasitet som hittil var ukjent, en mental kapasitet som med tiden førte til språk, sosiale bånd, tenkning, matematikk, vitenskap, religion osv.

Dermed vil mange forskere se på opprinnelsen til abstrakt tenkning som opprinnelsen til «det moderne mennesket».