Den overleverte visdommen om virus er at virus er knøttsmå, så små at du ikke kan se dem i et mikroskop en gang.

Hvis du kan forestille deg at cellene i kroppen din er på størrelse med et hangarskip, så er en bakterie på størrelse med en robåt.

Virusene er enda mindre - her snakker vi en om en vinkork som ligger og skvulper i bunnvannet på robåten.

Men nå har franske forskere funnet et virus som stiller de andre i skyggen. Det er ikke noe nytt fenomen, men har simpelthen ikke blitt oppdaget tidligere, fordi det er så stort at man har trodd det har vært snakk om bakterier (altså en robåt, ikke en vinkork).

Funnet ved slump

Kjempeviruset ble funnet nærmest ved en slump i den britiske industribyen Bradford i 1992. Ved et sykehus hadde det vært et utbrudd av legionella, og de fleste som har fulgt med i norske medier de siste årene har fått med seg hva det medfører av ubehageligheter.

Derfor sjekket helsemyndighetene kjøletårnet og vannkretsløpet ved sykehuset for å finne ut hva slags legionella det var snakk om.

Legionellabakterier lever i amøber som trives i kjølevannet, og dersom bakteriene gjør amøbene så syke at de dør, utløses legionellaen og begynner å smitte over på mennesker.

I kjølevannet fant bakteriejegerne det de trodde var en bakterie: Det kunne ses under mikroskopet og hadde andre bakterielignende egenskaper. Men det lot seg ikke dyrke i kulturer.

Siden man ikke visste hva man skulle gjøre med det, ble det frosset ned. Og i fryseboksen ble det liggende i ti år.

Så kom den merkelige greia til labben til Jean-Michel Claverie ved Université de la Méditerranée i Marseilles i Frankrike. Dette laboratoriet har nemlig spesialisert seg på å gro mikrooganismer som ikke kan vokse andre steder.

Formerte seg ikke

- Vi forsøkte å få dette til å vokse i et par måneder, men uten hell. Det ville ikke formere seg som en bakterie, forteller Jean-Michel Claverie på telefon fra Frankrike.

- Men så bestemte noen ved laboratoriet seg for å se på det under elektronmikroskopet. Da ble det klart at dette var noe helt nytt, og at det var et virus.

Og når et virus er så stort at du kan se det under mikroskopet, er det nesten per definisjon ikke et virus.

Den “nye” virustypen har blitt kalt et mimivirus, og til en mikroorganisme å være kan de bli enorme. Claverie oppgir at de kan bli nesten ett mikron i størrelse. Altså én mikrometer, eller én milliondels meter.

Ikke stort nok til at det blir like guffent som filmen om The Blob, men like fullt nærmest en revolusjon i vårt syn på hva et virus er, og hvordan de passer inn i historien om livet på jorda.

Avansert genom

- Dette viruset vi fant var ikke bare stort, det hadde også et svært komplekst genom med over 1 000 gener. Vi fant også gener som strengt tatt ikke burde finnes i et virus.

En gammel diskusjon handler om hvorvidt virus er levende eller ikke. På den ene siden krever definisjonen av liv blant annet at livsformen kan formere seg på egen hånd. Virus har vanligvis falt utenfor denne definisjonen, ved at de ikke kan formere seg på egen hånd. Spise kan de heller ikke.

Men mimiviruset, hvis genom minner mer om bakterier, kan vise seg å krysse denne grensen.

- Ja, kjempeviruset bør kanskje kalles “levende”, sier Claverie.

Eldgammelt kjempevirus

Mimiviruset utfordrer ikke bare grensene mellom levende og dødt, det sprenger også grensene for hvor gammelt vi har trodd virusene er.

- Disse virusene gjenoppliver spekulasjoner om virusenes opprinnelse. Det kan vise seg at virus er mye eldre enn man har trodd.

- Mange har ment at virus ikke kan være eldre enn vertscellene. Men proteinsekvensene i dette nye viruset ser ut til å indikere at viruser er eldgamle, og er fra tidligere enn cellene, altså 3,5 milliarder år siden.

Claverie er likevel forsiktig med å gå for kategorisk ut. Kjempevirusene er en helt fersk nyhet i vitenskapelig sammenheng, og det er mye man ikke vet. I mellomtiden kan vi bare vente mens forskningen pågår.

Hypokondere, slapp av

For eventuelle hypokondere der ute: Hvis dette får deg til å grue deg til virussesongen, kan du virkelig grue deg til det er tid for bading neste år. Havet er nemlig et supert ynglested for kjempevirus.

Men det er ingen grunn til å gå av skaftet foreløpig, understreker Claverie.

- Kjempevirus er ikke nifsere enn små virus. Vi er usikre på om de er patogene for mennesker. Vi har arbeidet hardt på laboratoriet for å vise at de er patogene for mennesker, men så langt har vi mislykkes.

Lenker:

Jean-Michel Claverie besøker Oslo i dag i forbindelse med åpningen av Forskningsdagene. Les mer om besøket her.

Mer informasjon om kjempevirus finner du på denne nettsiden.

Undertegnede er gjerne skeptisk Wikipedia, men Claverie mener denne artikkelen er ganske god.