Gammaglimt er skumle saker, som starter i død og lett kan ende i fordervelse. Når universets aller tyngste stjerner dør, fyrer de nemlig av to enorme skudd med gammastråler som suser igjennom rommet i hver sin retning. Og stakkars den som står i veien.

Hadde en slik kosmisk kanon gått av i nærheten av kloden vår, ville overflaten bli zappet av stråling, og livet på land ville blitt behørig grillet. Mange eksperter lurer faktisk på om et gammaglimt kan ha forårsaket en massedød på planeten vår for 440 millioner år siden.

Men aldri så galt at det ikke er godt for noe. Noen forskere tror nemlig at all strålingen laget kjemiske reaksjoner som fikk nitrogenforbindelser fra atmosfæren til å regne ned på jorda. Det kan ha vært gjødslet som plantene trengte for å ta det avgjørende skrittet opp av vannet.

Kan ha rammet jorda

De aller fleste stjerner som er troende til å ende i gammaglimt, ligger langt unna i andre galakser. Men forskerne tror det er sannsynlig at i hvert fall en kanon har gått av i nærheten av oss, en eller annen gang i løpet av den siste milliarden av år.

Adrian Melott fra University of Kansas mener det finnes tegn som tyder på at katastrofen skjedde for 440 millioner år siden, og nå har han laget en modell som viser hvordan glimtet kan ha påvirket livet på jorda.

Et fruktbart helvete

Utregningene viser at store deler av ozonlaget antageligvis ble svidd vekk, slik at overflata plutselig badet i sterk ultrafiolett stråling som skadet DNAet til skapninger på land.

I tillegg ville gammastrålene forvandle nitrogen og oksygen i atmosfæren til nitrogenoksid. Denne brune, giftige gassen ville først ha skygget for sola så kloden kjølnet, og siden regnet ned som sur nedbør.

Modellen viser temmelig triste leveforhold, som godt kan være årsaken til masseutryddelsen som faktisk fant sted akkurat for 440 millioner år siden, i slutten av ordovicium.

Men det sure regnet kan også ha hatt en annen, og mye hyggeligere effekt. Det kan nemlig ha tatt med seg mengder av nitrogen fra atmosfæren, og lagt det igjen i det golde landskapet. Og dette kan igjen ha vært den første fanfaren i plantenes inntogsmarsj.

Må ha nitrogen

Nitrogen er en absolutt nødvendighet for alle planter. Det er tilgangen på dette stoffet som oftest begrenser veksten, og en viktig ingrediens i moderne gjødsel er nettopp nitrogen.

Nitrogen må ha vært en mangelvare også for de første plantene på jorda. Men etter en real omgang med nitrogenoksidregn, ville kloden være klar for pionerer på land.

- De tre til fem årene med ekstra nitrogen som vi forutsier, kan ha hjulpet plantene som prøvde å få fotfeste på land, sier Melott til news@nature.

Det var da også etter denne perioden at plantene begynte å spre seg over kloden. Dermed skal du altså ikke se bort fra at forfedrene til vekstene som i dag dekker jorda, en gang i tida ble gjødslet av en kosmisk katastrofe.

Referanse:

B. C. Thomas, et al., Terrestrial Ozone Depletion due to a Milky Way Gamma-Ray Burst, The Astrophysical Journal, 622, L153 - L156, 2005.

B. C. Thomas, et al., Gamma-Ray Bursts and the Earth: Exploration of Atmospheric, Biological, Climatic and Biogeochemical Effects, Arxiv, 2005.

A. Melott, et al., Did a gamma-ray burst initiate the late Ordovician mass extinction?, Arxiv, 2005.

Lenke:

Nature: Fertilizer from the stars