Menneske og gjærsopp skilte lag i livets utvikling for en milliard år siden. Likevel deler vi tusenvis av gener i arvestoffet. Forsker har til og med puttet menneskegener inn i gjærsoppen, og de gjorde samme jobben. Dette bildet av en gjærsoppcelle er fra utstillingen "From Another Kingdom" i National Botanic Garden of Wales. (Foto: Col Ford og Natasha de Vere, Creatice Commons Attribution 2.0 Generic.)
Menneske og gjærsopp skilte lag i livets utvikling for en milliard år siden. Likevel deler vi tusenvis av gener i arvestoffet. Forsker har til og med puttet menneskegener inn i gjærsoppen, og de gjorde samme jobben. Dette bildet av en gjærsoppcelle er fra utstillingen "From Another Kingdom" i National Botanic Garden of Wales. (Foto: Col Ford og Natasha de Vere, Creatice Commons Attribution 2.0 Generic.)

Vi deler arvestoff med gjærsoppen

Mange tusen av våre gener er de samme som i vanlig bakegjær.

Published

Neste gang du setter tennene i mykt, duftende bollestoff, så send en vennlig tanke til dine fjerne forfedre og mødre.

Gjærsoppen som hevet bollen, deler nemlig flere tusen gener med deg, homo sapiens sapiens. Dette er rundt en tredjedel av alle genene til gjærsoppen, ifølge en artikkel i tidsskriftet Science.

Den menneskelige gjærsopp

En stor andel av arvestoffet i gjær og mennesker har samme funksjon. De bærer oppskriften på de samme proteinene i begge organismer, ifølge forskerne bak den nye studien.

Ikke nok med det. Det burde være mulig å erstatte hele grupper av gener med tilsvarende gener fra mennesker. Slik kan livsprosesser i gjærcellene gjøres menneskelige, som forskerne skriver.

For det er nettopp noe slikt de har gjort. De byttet ut ett etter ett av 414 livsnødvendige gener i gjæren med tilsvarende gener fra godtfolk som deg og meg.

Nesten halvparten av disse menneskegenene gjorde samme jobben som genet fra gjærsoppen.

Forskere har også tidligere endret arvestoffet i gjærsopp, men ikke erstattet det med arvestoff fra menneske.

Fellesarven til alt levende

Betyr dette at våre eldste slektninger er rundt en milliard år gamle? Så lang tid har nemlig gått siden gjær og menneske skjøt ut langs ulike greiner på livets store utviklingstre.

Disse resultatene viser i alle fall at gener kan beholde sin funksjon over overraskende lange tidsrom.

– Dette er en vakker demonstrasjon av den felles arven til alt levende, sier Edward Marcotte, en av forskerne bak studien i en nyhetsmelding fra University of Texas at Austin, der forskningen er gjort.

Kan brukes til utprøving av medisiner

Forskerne håper å kunne bruke menneskegener i gjærsopp for å prøve ut virkningen av forskjellige arvelige sykdommer.

­– Vi kunne finne ut om en av standardbehandlingene ville virke på en bestemt variant av genet, eller om en annen medisin ville være enda bedre, sier en annen av forskerne, Claus Wilke, i nyhetsmeldingen.

Lenke og referanse:

Nyhetsmelding fra University of Texas Austin

Aashiq H. Kachroo m.fl.: Systematic humanization of yeast genes reveals conserved functions and genetic modularity, Science 22. Mai 2015, vol. 348, doi/10.1126/science.aaa0769, sammendrag.