Aper uten rytmesans

Du kan gi en ape en trommestikke, men du får den ikke til å slå i takt. Det kan være en av grunnene til at apene ikke har utviklet avansert språk.

Det er mye som skiller oss mennesker fra andre dyr, men en klar forskjell er vårt avanserte språk.

Andre dyr har også språk i den forstand at de kommuniserer med hverandre, men det finnes ingen beviser for at andre arter enn mennesket har utviklet et språk med abstrakte symboler og grammatikk.

Spørsmålet er hvordan vi utviklet denne ferdigheten, og språkforskere verden over forsøker å finne svaret. De fleste mener at språkevnen er tydelig biologisk forankret:

– Det er fordi alle mennesker har det. Språk er ingen kulturell ting. I Donald-blader og i Hollywood-produksjoner kan man riktignok få inntrykk av at kulturer med primitiv teknologi også har primitivt språk, men det er ikke tilfelle.

– Absolutt alle språk er kompliserte i den forstand at de har abstrakte ord og grammatikk. Selv i enkle ord som “hund” er koblingen mellom betydningen og symbolet abstrakt.

– Det finnes ikke noe i lyden “hund” som tyder på hva den skal bety, for en som ikke kan norsk, sier professor Peter Svenonius.

Han er professor ved Center for Advanced Study in Theoretical Linguistics (CASTL) ved Universitetet i Tromsø.

Darwin

Ut i fra Darwins teori om artenes opprinnelse skal alle levende vesener ha felles opphav. Studerer vi vår nærmeste slektning i dyreriket, apene, så er det fremdeles mange likheter å spore.

Veldig mye av vår atferd kan skimtes i apenes atferd, og deres DNA er heller ikke så ulikt vårt. Men de ser ut til å mangle den språkevnen vi mennesker har.

– Aper kan riktignok lære seg at ordet «hund» betyr «hund», men de dyrker ikke slike ord selv. Siden vi har denne evnen og de ikke har det, så kan det tyde på at vår språkevne har utviklet seg relativt sent og hurtig.

– Evolusjonært sett er det kort tid, det dreier seg ikke om så mange millioner år. Så hvordan har det skjedd? Vi har større hjerne, men det virker som det er noe mer enn det, mener Svenonius.

Musikk

For det er to andre evner apene også mangler, som språkforskere verden over lurer på om kan bidra til å forklare vår språkevne. Det ene er musikk:

– Hvor enn i verden du ferdes, så har alle mennesker utviklet musikk, enten vi snakker om joik eller trommer. Aper har derimot ingen rytmesans, og de kan ikke slå i takt.

– Setter man en tromme foran en ape, kan den godt begynne å slå, men den kan ikke lage noen takt eller rytme. De liker heller ikke musikk.

– Eksperimenter som er gjort, viser at dersom aper får valget mellom to rom og det spilles musikk (uansett type) i det ene, så velger apene rommet uten musikk, forteller Svenonius.

Språk og musikk har fellestrekk. Begge setter sammen lyder i et mønster for å formidle noe til den som lytter. I en studie gjort av amerikanske forskere i 1998, lyttet åtte musikere til et stykke av Bach mens de leste noter fra samme stykke.

De skrevne notene ble lest og tolket i et bestemt område i høyre hjernehalvdel. Området som er tilsvarende (speilvendt) plassert i venstre hjernehalvdel leser ord og bokstaver.

Funnene tyder på at samme type hjernefunksjon kan være utviklet for både språk og musikkinformasjon.

Matematikk

Den andre evnen aper mangler er evnen til å benytte matematikk. Ikke alle mennesker gjør det i like stor grad. I noen kulturer telles det lite og det holdes ikke regnskap og lignende, men mennesker har i alle fall evnen til å lære det.

– Barn er flinke til å lære å telle fra toårsalderen. En ape kan også lære å telle, men det tar veldig lang tid.

– Menneskebarn kan kjapt forstå at tallet fem følger etter fire, mens det ikke er like lett for apen å skjønne. Det virker ikke som de forstår systemet bak, sier Svenonius.

At apene mangler evner til å lage musikk og benytte matematikk, får språkforskerne til å anta at det kan ha noe med vår språkevne å gjøre.

– Dette er ganske ny problemstilling. For ti år siden stilte man ikke dette spørsmålet engang, sier Svenonius.

Urspråk

En annen sak som fascinerer språkforskere, er at den lingvistiske kompetansen ser ut til å være bemerkelsesverdig lik mennesker imellom. Blant annet har alle verdens språk verb og substantiv. Hvordan kan det ha seg?

Man har antatt at det er to hovedgrunner til det. Den første er at det finnes et urspråk, og at opp igjennom årene har andre språk utviklet seg videre fra dette urspråket.

Hvis urspråket hadde verb og substantiv, så har altså de nye språkene «arvet» dette. Svenonius tror ikke dette er den beste forklaringa:

Professor Peter Svenonius, CASTL
Professor Peter Svenonius, CASTL

– Språk endrer seg relativt raskt. Bare se hvor forskjellig norsk er fra norrønt – selv om man bare trenger å gå 1000 år tilbake i tid. For 5000–10 000 år siden var språkene enda mer forskjellig fra de man kjenner i dag.

– Det er jo rart at man ikke har funnet en annen løsning enn verb og substantiv på alle de tusenvis av årene som har gått siden.

Han tror mer på den andre forklaringa: Vi tvinges til å bruke verb og substantiv, fordi det er slik hjernen vår foretrekker at det skal være. Vi foretrekker å kategorisere verden, blant annet i ting (substantiv) og handling (verb).

Når vi så skal utrykke oss, så kommer denne kategoriseringa til syne i språket.

– Det beste argumentet for dette, er språk som er spontant oppstått mellom døve. I mange samfunn har man ikke skjønt hvordan man skal kommunisere med dem.

– Likevel har døve utviklet språk seg imellom. Når man gransker disse språkene, ser man at de også inneholder substantiv og verb.

– Siden de døve ikke har hørt andre rundt seg prate, gir det en god indikasjon på at dette stammer fra hjernen og ikke fra et urspråk. Vi er født med en slags universalgrammatikk, sier Svenonius.

Språkdød

I dag er det noen få store språk (som engelsk og spansk) som blir mer utbredt, mens det er mange mindre språk (som amerikanske indianerspråk) som forsvinner.

Det kan skje hvis språkene er i konkurranse med hverandre. Men kan Darwins teori omkring «survival of the fittest» og «naturlig seleksjon» brukes ved språkdød? Peter Svenonius synes ikke det:

– Når jeg tenker på Darwin, så er det i en biologisk kontekst. Først og fremst handler det om beskrivelser av biologiske endringer og utvikling koplet til DNA. Vårt DNA forandres ikke selv om vi skulle slutte å snakke norsk eller samisk.

– Så jeg synes ikke man kan sammenligne språkdød og naturlig seleksjon. For meg blir det sosialdarwinisme, og det har jeg negative assosiasjoner til.

– At et språk dør ut har ikke noe med evolusjon å gjøre. Et språk er ikke mer «fit» enn et annet språk. Det er heller et sosialt problem. At engelsk dominerer i verden i dag, betyr ikke at det er mer «fit».

Svenonius mener det er andre, mer sosiale, årsaker til at noen språk tar over. At norsk har fått mange engelske låneord, viser bare at vi har kontakt over landegrensene.

– Ord er dessuten billige. Man kan låne dem eller lage dem kjapt. At et samfunn har et ord for «flytende rente» betyr bare at det samfunnet bryr seg om flytende rente. Det vi har behov for å snakke om, lager vi ord for.

– At samene har mange ord for rein, og beduinene mange ord for kamel, betyr rett og slett bare at de snakker mye om det.

Powered by Labrador CMS