Er det noen der nede?

Trodde du at alt liv oppstod på jordoverflaten eller ute i verdensrommet et sted?Forskere tror at løsningen kan ligge lenger nede. Flere kilometer under havbunnen.

Publisert

Ingunn Thorseth er førsteamanuensis i geomikrobiologi ved Universitetet i Bergen, og forsker på vulkanske bergarter på havbunnen. Hun er dessuten en av de første i verden som oppdaget liv under havbunnen, i dypbiosfæren. Det er en oppdagelse som kan komme til å rokke med en del tidligere vedtatte forklaringer på hvordan livet i universet oppstod.

- Forklar!

- Forskning rundt den kontinentale dypbiosfæren ble aktuelt i forbindelse med at man har fått behov for å deponere radioaktivt avfall i undergrunnen, og derfor må vite at disse helsefarlige stoffene ikke kommer ut i grunnvannet og i miljøet ellers.

- Jeg har forsket en del på forvitring av bergarter som dannes ved det vi kaller de oseanske spredningsryggene. Dette er lange kjeder av vulkaner som finnes i alle de store havene, og hvor det kontinuerlig dannes ny havbunnsskorpe. I prøver fra Island, som ligger på den midt-atlantiske spredningsryggen, fant jeg tidlig på 1990-tallet at det levde mikroorganismer inne i slike vulkanske bergarter. Da åpnet det seg en ny verden for meg.

- Og det vil si?

- Det betyr at vi kanskje kunne finne liv under havbunnen, noe som bryter med de betingelser for liv vi har operert med tidligere.

- Hvilke konsekvenser har det fått?

- Slike funn, som nå er gjort av flere forskningsmiljøer i verden, viser at betingelsene for liv er utvidet. Disse ekstremofile mikroorganismene, som vi ofte kaller dem, har lite å leve av og kan klare seg på lite næring. De spiser uorganiske stoff er og elsker for eksempel svovel, jern, mangan, hydrogen og metan som man finner i vulkanske aktive områder.

- Tidligere har man funnet mikroorganismer ved varmekilder (geysirer) både på havbunnen og på land og trodd at livet har oppstått i slike miljøer. Disse organismene kan leve ved veldig høye temperaturer. De mest ekstreme eksemplene viser organismer som tåler 113 grader og kan leve langt, langt under jordoverflaten. Det er gjort boringer som påviser liv to kilometer inn i jorda.

- Men hvordan kan vi vite helt sikkert at disse organismene ikke stammer fra forskningsinstrumentene som brukes og som kommer fra overflaten?

- Det kan selvsagt være et problem. Med disse boringene er det umulig ikke å tilføre noe fra overflaten når vi gjør disse forsøkene. For å løse dette problemet undersøker vi vanlig sjøvann og sammenligner det med de prøvene vi tar fra jordskorpen under havbunnen. De forskjellene vi finner i de to prøvetypene vil da kunne fortelle oss hvilke organismer som kun finnes i prøvene fra undergrunnen.

- Men hva sier disse funnene om forutsetninger for livet på Jorda?

- Disse funnene kan bety at det første livet på jorda oppstod under jordens overflate og at disse ekstremofile organismene var de første levende organismene. Fordi man vet sånn cirka hvor gammel jorda er, og at forholdene på overflaten tidligere var ganske ekstreme med mye stråling og mange meteoritt-eksplosjoner, så kan det ha vært bedre betingelser for liv under overfl aten hvor forholdene var mer stabile.

- Hva kan vi bruke disse funnene til?

- Det er for tidlig å si, vi er jo bare i startfasen i forskningen på dette feltet. Det kan tenkes at dette kan bety noe for bioteknologi-forskningen og søket etter ekstraterrestrisk liv.

- Du mener at disse funnene kan få konsekvenser for letingen etter liv på andre planeter?

- Det betyr at man kanskje bør lete etter liv under overflaten også på andre planeter. Det kan også tenkes at slike mikroorganismer kan ha forflyttet seg i rommet mellom planetene.

- Dette høres spennende ut, men det er også litt skremmende. Kan vi også finne liv helt innerst i midten av Jordas indre?

- Der finner vi forhåpentlig ingenting. Det er for varmt.