Når begynte våre tidligere forfedre å gå på to bein?

Det er en diskusjon som har foregått lenge blant paleontologer.

Nå mener franske forskere at et av de tidligste kjente apemenneskene – Sahelanthropus tchadensis – gikk på to bein for hele sju millioner år siden.

Konklusjonen kommer en ny studie publisert i Nature, der de har analysert lårbein- og underarmsknokler som ble funnet i Toros-Menalla i Tsjad i 2001.

De franske forskerne argumenterer for at levningene fra S. tchadensis viser at mennesker utviklet evnen til å gå på to bein like etter at de skilte seg ut fra sjimpansene, samtidig med at de beholdt trekk som gjorde dem flinke til å klatre.

Det er imidlertid en vurdering som blir diskutert blant fagfolk.

En av dem er Bent Lindow, som er paleontolog ved Statens Naturhistoriske Museum ved Københavns Universitet. Men han er enig i at S. tchadensis er et viktig fossil.

– Sahelanthropus er riktignok ikke den bestemte stamformen, men det er det så langt eneste fossilet av en mulig menneskeslektning fra det tidspunktet, sier Lindow.

Usikker konklusjon

Han legger imidlertid til at det har vært vitenskapelig kontrovers om Sahelanthropus er nærmere beslektet med sjimpanser eller mennesket.

Derfor er Lindow heller ikke overbevist om den konklusjonen de franske forskerne kommer med.

– Jeg er uenig i den første konklusjonen: De anatomiske trekkene og målingene er uklare, sier han.

Han mener altså at det er usikkert om S. tchadensis vanligvis gikk på to bein eller fire.

– Men jeg er helt enig i konklusjonen om underarmsknoklene; det tyder på at armene til Sahelanthropus var tilpasset det å klatre i trærne – akkurat som hos senere homininer som Ardipithecus og Australopithecus, sier Lindow.

Vitenskapelig kontrovers

Den vitenskapelige kontroversen går ut på om et kranium beskrevet i 2002 kunne vise at S. tchadensis gikk på to bein.

Men andre forskere argumenterte for at formen mer minnet om sjimpanser.

– Diskusjonen var dessverre preget av at paleontologen som ledet forskningsgruppen, som fant og beskrev fossilet, ikke ga andre forskere adgang til kraniet, sier Lindow.

Og i 2009 kom det fram at det også var funnet et lårbein som overraskende nok ikke var beskrevet, sammen med kraniet, forklarer Lindow.

– Lårbeinet er ikke komplett. Endene, med leddflate til kne og hofte, mangler. Det er ergerlig, for de kunne gitt et klarere bilde, sier han.

Analyser av anatomi

Forskerne har undersøkt lårbein- og underarmsknoklene på flere ulike måter – blant annet har de analysert den ytre og indre anatomien.

De fysiske trekkene ble sammenlignet med sjimpanser, gorillaer, orangutanger, utdøde aper fra Miocen-tiden, hominider og moderne mennesker.

De har undersøkt de relative tykkelsene av knokkelvegger og den indre fordelingen av beinvev og så har de utarbeidet 3D-modeller av knoklene.

– Deretter har de sammenlignet resultatene med en relativt stor prøve av nålevende og utdødde menneskeaper og menneskeslektninger med kjent bevegelsesatferd, sier Lindow.

Og det er sammenligningen med lårbeinets struktur som får forskerne til å konkludere med at S. tchadensis gikk på to – og sannsynligvis også klatret i trær.

Flere forskere kan undersøke lårbeinet

Selv om Bent Lindow ikke mener det fortsatt er tidlig å konkludere med at S. tchadensis gikk på to, synes han studien er relevant.

– Vi har nå en detaljert studie ut fra det som er bevart (lårbein- og underarmsknokler, red.), og som ble funnet sammen med kraniet, men som ikke ble beskrevet før, sier Lindow.

– Denne gangen får andre forskere tilgang til 3D-dataene og kan etterprøve resultatene.

Kilde:

Postcranial evidence of late Miocene hominin bipedalism in Chad, Nature (2022), DOI: 10.1038/s41586-022-04901-z Sammendrag.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

les også

Apa som reiste seg opp