Slik tenker forskerne seg at Saccorhytus Coronarius kan ha sett ut, da det levde for rundt 540 millioner år siden. (Illustrasjon: S. Conway Morris / Jian Han)

Møt din første kjente forfar

Forskere tror vi alle stammer fra denne fine kjeften. Heldigvis har rumpa også utviklet seg en smule siden den gang.

Nei, den ligner kanskje ikke så mye på oldefar. Men så må du da også mye lenger tilbake for å møte denne typen.

Dette underlige lille dyret levde trolig nede blant sandkornene i en grunn sjø, for hele 540 millioner år siden.

Og dersom Simon Conway Morris og hans britiske og kinesiske kollegaer har rett, er det altså vår hittil tidligste kjente slektning. Den ble trolig opphavet til en rekke ulike dyregrupper i urhavet, blant annet virveldyra – den gruppa vi mennesker tilhører.

Ingen anus

Den millimeterstore Saccorhytus hadde en temmelig diger munn og tynn, tøyelig hud, mener Conway Morris og co. Trolig ålte den seg rundt på jakt etter næringspartikler eller til og med andre dyr.

De rare knottene på sidene er kan være en form for dyser som slapp ut noe av vannet Saccorhytus slukte. Kanskje en svært tidlig forløper for fiskegjeller?

Men det er en ting forfaren vår ser ut til å mangle.

Anus.

Altså et hull til å tømme ut avfallsstoffer og ubrukelige rester fra maten.

Det betyr at vår forfar, eller formor, altså bare spyttet ut søpla samme vei den kom inn – igjennom munnen.

Og hvis du lurer på hvordan en skapning med bare ett hull kan utvikle seg til å få to – forbundet av en gjennomgående tunnel, kan du lese mer her.

Referanse:

J. Han, S. Conway Morris, Q. Ou, D. Shu & H. Huang, Meiofaunal deuterostomes from the basal Cambrian of Shaanxi (China), Nature, januar 2017. Sammendrag.

Powered by Labrador CMS