Tidlig liv kan ha formet jorda

Livet er utvilsomt noe for seg selv. I følge danske forskere oppstod det grytidlig, overlevde et meteorbombardement uten sidestykke, for så å omskape hele kloden etter eget forgodtbefinnende.
1.2 2005 05:00

De fleste ser kanskje for seg livet som ei hudløs hinne på utsida av en vill og ustyrlig planet. Som en samling sårbare skapninger i døde og tilfeldige naturkrefters vold.

Professor Minik Rosing fra universitetet i København er uenig. Han tror tvert imot at livet våknet grytidlig i jordas historie, og deretter var med på å forme planeten i like sterkt grad som vulkaner og meteorer.

- Livet skapte gode forhold for seg selv på jorda, det er ikke her på grunn av dem, sier Rosing, som har brukt de siste 20 årene på å studere klodens eldste stein.

Den er mer enn 3,7 milliarder år gammel, og kan fortelle forbløffende saker om planetens fortid.

- Vi har gode indikasjoner på at skapninger brukte fotosyntese - den viktigste kjemiske reaksjonen på jorda - allerede for 3,8 milliarder år siden. Det er godt og vel en milliard år tidligere enn forskerne har trodd.

Tegn i verdens eldste stein

Det er ikke så lett å finne spor etter liv i jordas tidligste barndom. For rundt 3,8 milliarder år siden ble hele kloden nemlig pepret av små og store meteorer fra rommet, og dessuten er nesten all steinen fra denne tida blitt smeltet om i årene som har gått.


 

Men på Grønland finnes fremdeles et lite stykke med over 3,7 milliarder år gammel forsteinet havbunn. En del juling har nok flekken fått, men ikke mer enn at forskerne kan analysere stoffene den opprinnelig ble laget av.

Da Rosing og kollegaene undersøkte steinen, fant de store mengder karbon som stammer fra levende organismer. Dessuten viser de eldgamle avleiringene at deler av havet inneholdt fritt oksygen for over 3,7 milliarder år siden.

Funnene er temmelig sensasjonelle, på flere måter.

Smart liv

For det første betyr resultatene at kloden tidlig hadde et yrende liv som tok opp karbon og spyttet ut oksygen, tror forskerne. Dette vippet atmosfæren ut av kjemiske likevekt, og forsterket forvitring og forming av landskapet.

For det andre antyder de store mengdene med karbon at livet allerede hadde funnet opp fotosyntesen, og dermed klarte å fange energi fra sollyset.

- Andre energikilder ville ikke være store nok til å opprettholde livet på samme måte som i dag, sier Rosing, som tror at fotosyntese også er forklaringa på mengden av liv i prøvene fra den 3,7 millioner år gamle steinen.

Hvordan finne nok energi

Liv trenger energi for å leve, men ikke alle skapninger er avhengig av å få denne energien fra sollys. På havets bunn finnes det for eksempel bakterier som overlever på mineraler og varme fra jordas indre. Så hvorfor kunne ikke alt liv på jorda basert seg på slike energikilder?


 

- Andre kilder ville ikke kunne skaffe nok energi til å holde liv i alle jordas skapninger, forklarer Rosing.

- Man kan for eksempel tenke seg at organismene skaffet seg energi fra hydrogen fra vannmolekyler. Problemet er bare at alle havene ville vært brukt opp i løpet av en million år.

Det finnes heller ikke nok jordvarme til at en hel klode full av skapninger ville kunne leve av den. Men så snublet altså livet over en genial idé: Det grønne pigmentet klorofyll. Med dette stoffet kunne organismer på hele overflata ta for seg av de små pakkene av energi som sola daglig drysser ned over kloden i rikt monn.

Tidlig oppe

- Prøvene fra den eldgamle havbunnen tyder på at organisk materiale fra en slags planktonaktige vesener regnet ned fra overflata gjennom en periode på hundretusener eller kanskje millioner av år, skriver Rosing og kollegaene.

Dermed kan det altså se ut som om det fantes store og stabile samfunn av fotosyntetiserende skapninger i havene allerede før 3,7 milliarder år siden. Og så avanserte skapninger hadde nok brukt temmelig lang tid på å utvikle seg, mener forskerne.

Det er god grunn til å tro at de første levende vesenene på kloden dukket opp så tidlig som for 3,9 milliarder år siden, og faktisk klarte seg igjennom det voldsomme kosmiske bombardementet noen millioner år senere.

Referanse:

M. T. Rosing, R. Frei, *U-rich Archaean sea-£oor sediments from Greenland - indications of 3700 Ma oxygenic photosynthesis*, Earth and Planetary Letters 217 (2004), p 237 - 244.

Lenke:

Earth and Planetary Letters: U-rich Archaean sea-£oor sediments from Greenland - indications of 3700 Ma oxygenic photosynthesis

Annonse

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Annonse