Neandertalerne forsvant fra Europa for i underkant av 30 000 år siden. Siden de ble gjenoppdaget på midten av 1800-tallet har vi lurt på hvem de egentlig var. På hvilken måte var de i slekt med oss? Hvordan levde de? Kunne de snakke? De hadde større hjerner enn oss, men var de klokere? Og ikke minst: Hvorfor forsvant de?

Nå publiserer de vitenskapelige tidsskriftene Nature og Science et kart over en million av byggeklossene i neandertalermenneskets DNA.

Arvestoffet er laget av det organiske molekylet DNA. Dette er kjempestort, og delt opp i en rekke kromosomer, altså mindre underavdelinger av DNA. Hvert kromosom kan igjen deles opp i tusenvis av gener, som igjen er bygget opp av tusenvis, eller millioner av organiske basepar.

Det er disse basene forskerne nå har begynt å kartlegge.

Svar på gamle spørsmål

Og ut fra disse, regner de med å få svar på spørsmål de hittil ikke har klart å besvare ut fra bein, stein og jord - altså klassisk arkeologi.

En ting de vil kunne se ut fra arvestoffet, er hvilke endringer i vårt eget arvestoff som har gjort oss til akkurat dem vi er. De vil altså kunne se endringer som er gjort i Homo sapiens’ arvestoff etter at vi skilte lag fra vår nærmeste slektning, Homo neandertalensis en gang for cirka 500 000 år siden.

Andre optimistiske forskere mener den analysen de nå har gjort vil kunne fortelle dem mer om hvordan neandertalernes hjerne fungerte, hvilke hårfarger og øyenfarger de hadde, hvorvidt de var i stand til å snakke og ikke minst; I hvilken grad de blandet seg med våre forfedre, de moderne mennesker. Dette siste skrev vi om her på forskning.no for bare få dager siden.

Analysen av neandertalerens arvestoff er allerede blitt betegnet som en teknisk triumf. DNAet ble hentet fra en benknokkel fra et funn i Vindija-hulen i Kroatia, et av de rikeste funnområdene for neandertalere i Europa.

Språk-genet

En av forskerne bak arbeidet er den kjente svenske humanpaleontologen Svante Paabo fra Max Planck-instituttet i Leibzig. Han sier til BBC news at de har planer om å studere neandertalernes FOXP2-gen.

Vi vet fra før at dette genet er viktig for utviklingen av menneskets evne til å snakke, og at det har endret seg radikalt etter at vi skilte lag med sjimpansenes forfedre - altså at FOXP2 er noe genuint menneskelig og er relatert til tale.

Hvis man får et bilde av neandertalernes FOXP2, vil dette kanskje kunne si noe om deres talegaver.

Et annet neandertaler-spørsmål som opptar forskerne, er i hvilken grad de paret seg med våre forfedre. Noe sikkert svar på dette, får vi neppe før hele neandertalergenomet er kartlagt. Optimister regner med at dette skal være i boks i løpet av et par år.

Allerede nå konkluderer forskerne med at våre to slektslinjer, som nevnt over, skilte lag for omlag en halv million år siden, og at alle neandertalerne som etterhvert bedodde Europa i tusenvis av år før moderne mennesker kom hit, stammet fra en liten gruppe på kanskje så lite som 3000 individer.

Klassisk evolusjon

Dette er i tråd med klassisk darwinistisk evolusjon: En liten gruppe skiller seg ut av en større populasjon - for eksempel ved at de forlater Afrika og vandrer inn i Europa - hvorpå de ettterhvert utvikler seg til å bli en egen art.

De neandertalernes forfedre som kom til Europa, blir i dag regnet som en egen menneskeart, Homo heidelbergensis. En vanlig model av hendelsesforløpet sier at neandertaleren utviklet seg her i Europa, fra Homo heidelbergensis.

Men mye er uklart, og dette er blant spørsmålene vi kan regne med å få bedre svar på i løpet av årene som kommer.

Menneskene som ble igjen i Afrika etter at neandertalernes forfedre forlot åstedet, utviklet seg uansett samtidig i retning av oss, og vandret så inn i Europa mange tusen år senere, hvorpå de møtte sine tidligere artsfeller - nå en ny art: Neandertalerne.