Økonomen som inspirerte Darwin

Thomas Malthus var økonomen som inspirerte Darwin og andre evolusjonsteoretikere. Økonomens analyse av overbefolkning og matknapphet blant mennesker var en modell biologene kunne bruke.

Publisert
Professor Mike Begon ved University of Liverpool mener økonomen Robert Malthus' ideer om populasjon og ressurser er relevante i dag. (Foto: Asle Rønning)
Professor Mike Begon ved University of Liverpool mener økonomen Robert Malthus' ideer om populasjon og ressurser er relevante i dag. (Foto: Asle Rønning)

Knapphet og sult

- Den britiske økonomen og demografen Thomas Robert Malthus (1766-1834) er mest kjent for An Essay on the Principle of Population, første gang utgitt i 1798.

- Malthus beskriver at en menneskelig befolkning tenderer til å øke raskere enn ressursgrunnlaget.

- Han så epidemier, krig og sult som et utslag av ukontrollert befolkningsvekst og hadde et pessimistisk syn på samfunnsmessig utvikling.

- Malthus teori har vært kritisert for ikke å ta hensyn til at innovasjoner kan bryte avhengigheten av en gitt avkastning fra landbruk.

- I nyere tid er Malthus’ begreper brukt i forhold til global befolkningsvekst, råvaremangel, miljøproblemer og oljepriser.


- Dersom det er slik at vitenskap dreier seg vel så mye om å stille gode spørsmål som å gi gode svar, så kan vi takke Malthus for gode spørsmål som vi fortsatt bruker mer enn 200 år etter, sier professor i økologi ved Universitetet i Liverpool, Mike Begon.

Tilfellet vil ha det til at den politiske økonomen og demografen Thomas Malthus har fødselsdag 13. februar, dagen etter Darwin.

Inspirasjon

Begon, som innledet om Malthus under Darwin-dagene på Universitetet i Oslo, mener at Malthus’ fødselsdag er vel verdt å markere i et Darwin-år.

Darwin henviste til inspirasjon fra Malthus. Det samme gjorde Alfred Wallace, mannen som utviklet en egen hypotese om evolusjon samtidig med Darwin, og bidro til at Darwin framskyndet publiseringen av Artenes opprinnelse.

Begon mener at bidraget fra Malthus, sett i ettertid, er ideen om en kamp for eksistensen og at naturlig utvalg er en konkurranse innenfor hver art.

Spørsmålet om naturvitenskapelige perspektiver kan overføres til samfunnsvitenskapen er et omdiskutert tema i Darwin-året. Kanskje da interessant å merke seg at en viktig impuls for Darwin og evolusjonsteorien kom fra en tidlig fase av samfunnsvitenskapen.

Konstant overbefolkning

Malthus satte i 1798 fram sin teori om menneskelig befolkningsvekt, en teori som var mye diskutert i samtida og i korthet gikk ut på at overbefolkning er en konstant trussel i alle samfunn.

Han mente å vise at en menneskelig befolkning over tid vil vokse raskere enn tilgangen på mat - med sult, krig og epidemier som resultat - med mindre befolkningsveksten kontrolleres.

An Essay on the Principle of Population. (Illustrasjon: Clipart.com)
An Essay on the Principle of Population. (Illustrasjon: Clipart.com)


At en gitt populasjon er for stor til at alle kan reprodusere seg er et sentralt punkt i teorien om naturlig valg. Darwin og Wallace beskjeftiget seg ikke med samfunnsutvikling, men fant en modell hos Malthus som var relevant for biologien.

Malthus var godt kjent i samtiden. Han hevdet at befolkningsveksten vil være eksponentiell, mens vekst i matforsyning vil være lineær, uten å levere noe argument som ettertiden har akseptert for at det skulle være akkurat slik. Hans drøftinger om forhold mellom ressurser og overlevelse fikk imidlertid stort gjennomslag.

De svakeste dør

I Malthus’ påpekning av et potensielt fødselsoverskudd i en art i forhold til ressursgrunnlaget ligger en kjerne som er helt sentral i populasjonsøkologien.

- Evolusjon er ikke så mye et spørsmål om at de beste blir valgt ut, som at de dårligste blir eliminert, sier Begon.

”Den sterkestes overlevelse” er derfor en lite presis beskrivelse av mekanismene som virker innenfor naturlig utvalg.

Biologiprofessoren understreker også at evolusjonen i stor grad foregår innen hver art.
Det er altså ikke primært slik at det er en kamp mellom løvene og antilopene som fører til at løvene blir stadig smartere og antilopene stadig raskere.

Thomas Malthus' modeller er i Darwin-året ofte nevnt som en historisk inspirasjon for evolusjonslæren. (Foto: Asle Rønning)
Thomas Malthus' modeller er i Darwin-året ofte nevnt som en historisk inspirasjon for evolusjonslæren. (Foto: Asle Rønning)

Snarere er det slik at antilopene konkurrerer seg i mellom om ikke å bli spist, og dermed blir raskere:

- Om det er slik at det foregår et ”våpenkappløp” i naturen er det ikke mellom bytte og rovdyr, men byttedyr i mellom, sier Begon.

- Feil metafor

Han tar også til orde for å fjerne noen flere populære misforståelser, inkludert de som oppstår når biologer bruker variasjoner i hunderaser som eksempel på hva evolusjonen kan frambringe.

Slike eksempler er mer egnet til å forvirre når man skal forklare prinsippene i evolusjonen, og kan lede en til å tro at evolusjonen har et formål.

- Vi bruker for ofte eksempler fra kunstig utvalg – som dyreavl. Det burde vi ikke gjøre. Naturen er blind, den har ingen idealer, slår Begon fast.