Byøkologi har etter hvert blitt et begrep blant biologer som har hatt moro av å se hvordan ulike arter lett tilpasser seg det urbane liv. Rev i forstadshager, Grevling på byggeplasser, stokkand langs Akerselva, biller i midtrabattene og hønsehauk på hustakene - på intens jakt etter klippeduen, eller byduen som vi nå etterhvert har vent oss til å kalle den.

Nå spørs det om biologene ikke må lære seg enda et ord: “Byevolusjon”.

Evolusjon i aksjon

Selv om økologene tidligere så på urbane områder som et uverdig studieobjekt, skriver New Scientist (En påstand vi ikke helt forstår, men la gå?), har de nå begynt å oppdage at de i byene kan se evolusjon i aksjon i en hastighet de sjelden vil oppleve den i naturen.

Endret adferd og evolusjon kan jo som kjent lett henge sammen. Arter kan ha såpass mye plastisitet å spille på i sin adferd, at de kan tilpasse seg bylivet uten at det oppstår større genetiske endringer.

Et ekorn som lever i en by kan være identisk med et hvilket som helst annet ekorn i generasjon etter generasjon.

Men ettersom tiden går, kan det oppstå genetisk endringer - for eksempel når det gjelder adferd.

Ihjelkjørte ekorn

Evolusjonen går på høygir i byene, skriver magasinet, særlig fordi dyrene kjemper for å tilpasse seg nye forhold, og stadig utsettes for “evolusjonære illusjoner”.

Et dyr sies å være utsatt for en evolusjonær illusjon når det gjør noe det har utviklet seg til å gjøre, til feil tid eller på feil sted.

Som når et ekorn skal krysse en trafikkert vei.

Gjennom millioner av år har ekornet utviklet en adferd som går ut på at når det skal krysse store, åpne områder, gjør det det i fullt firsprang. Rett fram, så fort som overhodet mulig, uten å kaste bort tiden på å se seg om etter rovdyr - som det uansett ikke ville klare å unnslippe dersom det stanset opp og så seg rundt.

Hensiktsmessig i skogen. Men ikke tvers over en fire felts motorvei.

Derav alle de ihjelkjørte små pelsdottene.

Så er spørsmålet: Vil fremtiden gi oss urbane ekorn som stanser og ser først til høyre, så til venstre?

Byene har også en rekke andre feller å by på, feller som kan sette fart i utviklingen hos de stakkars dyrene.

Ikke mat fuglene!

Overraskende nok kan for eksempel mating av småfugl lett bli til en evolusjonær illusjon, sier adferdsøkologen Reed Bowman til New Scientist.

Han har studert urbane småfugl i Florida. De blir matet, og denne overfloden narrer fuglene til å hekke tidligere enn normalt. Så lenge det er overflod av mat, burde det ikke være noe problem, men maten de serveres egner seg dårlig som barnemat - så ungene i de tidlige kullene har økt risiko for å dø av feilernæring.

Dette kan lett føre til et kraftig evolusjonært press, og resultatene kan kanskje observeres av forskerne om noen år? På denne måten blir byene et ideelt laboratorium for forskere som vil observere utviklingen av adapsjoner (tilpasninger), et evolusjon som nettopp har startet og som forskerne kan nyte synet av i mange år framover.

I 2003 fortalte forskning.no for eksempel om hvordan urban kjøttmeis i Nederland har begynt å synge i et høyere toneleie enn sine slektninger på landsbygda, rett og slett fordi det skal være lettere å høre dem i storbyens larm, mente forskerne.