Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
De første skapningene som krøp opp på land hadde nemlig både gjeller og lunger. Lungefisk og amfibier som lever i dag har fremdeles de samme trekkene.
Og tro det eller ei, disse krypene trenger og bruker pustereaksjoner som ligner temmelig mye på våre egne hjelpeløse hikk, melder New Scientist.
Hikker i mors mage
Hikke er som alle vet en slags ufrivillig gisp som brått ender i et klikk. Det blir produsert av en plutselig sammentrekning av musklene som sørger for innpust, tett etterfulgt av at åpningen mellom svelget og luftrøret lukker seg med ett smell. Ultralydundersøkelser har vist at et foster på bare to måneder hikker inne i mors mage.
Selv om de fleste av oss bare får et moderat hikkeanfall i ny og ne, finnes det tilfeller hvor mennesker har hikket i uker, måneder, ja til og med år. Verdensrekorden skal visstnok tilhøre en amerikansk bonde som hikket hele veien fra 1922 til 1987.
Mange (u)nyttige råd
Det finnes utallige gode kjerringråd for å bli kvitt hikka (stå på hodet mens du drikker et glass vann med sugerør uten å puste), og er man desperat kan man for eksempel kikke på denne sida.
Når alt kommer til alt, mistenker vi de fleste av rådene for å være dårlige påskudd for å narre familie og venner til å gjøre latterlige ting i fullt alvor.
Et tips som i følge forskningen faktisk virker er å holde pusten, eller å puste i en pose. Da øker nemlig CO2-nivået i blodet, og det kan sette en stopper for hikkinga. I seriøse tilfeller kan hikkepasienter til og med få CO2 hos legen.
Vanskelig å forklare
"Australske forskere har utviklet et litt sunnere bad for froskene"
Det virkelig fascinerende med hikka er at den ikke ser ut til å ha noen mening i det hele tatt, og at ingen av de tidligere teoriene egentlig holder mål. Noen har spekulert på om hikkinga er en slags pustetrening for foster. Andre mener det kan være en mekanisme for å holde fostervannet ute av lungene. Men ingen av teoriene har så langt holdt (foster)vann.
Nå mener imidlertid forskerne fra Pitie-Saltpetriere Hospital i Paris at rumpetroll holder nøkkelen til hikkegåta. Dyr som både har lunger og gjeller bruker nemlig munnhulen til å presse vann over gjellene, samtidig som svelget stenges for å hindre vannet i å trenge inn i lungene også.
"Morsmelk inneholder stoffer som ser ut til å holde mengden aggressive tarmbakterier meget lavt."
I likhet med den menneskelige hikka, undertrykkes mekanismen når lungene fylles med luft og når lufta eller vannet har høyt CO2-innhold. Forskerne, med Christian Straus i spissen, tror den delen av hjernen som styrer refleksen må ha fulgt med hele veien fra urtiden. Men hvorfor?
Diende barn
For at kroppen skal gidde å trekke refleksen med seg i 370 millioner år bør den helst være godt for noe, og Straus tror at amming kan være løsninga. Teknikken spedbarn bruker til å suge melk er nemlig slett ikke ulik hikking, med den samme lukkinga av svelget for å hindre at melka kommer ned i lungene. Kanskje fikk pusterefleksen ny mening etter hvert, slik at den fikk være med opp igjennom utviklinga?
Teorien er ikke usannsynlig, men ganske vanskelig å teste. Men hvis man i framtiden kan undersøke hjernen til spedbarn, og finne ut at de samme nevronene er aktive både ved hikking og sutting, er det mye som tyder på at vi fremdeles har gamle frosketeknikker med i genene.
