Psykologiprofessoren skriver at menneskenes hyl er utviklet gjennom millioner av år med evolusjon, hvor nyanser som volum og timing gjør at hylet kan signalisere ulike meninger.
Å forstå meningen bak de ulike hylene er viktig, mener forskeren.
Ulike hyl – ulike betydninger
McAndrew trekker fram forskning som viser at ulike apearter har ulike typer hyl som er skreddersydd for å formidle helt forskjellige situasjoner.
For eksempel har apearten Chlorocebus pygerythrus ulike varselskrik for ørn, slange og leopard. Det har den god grunn til.
Arten denne apen tilhører, har utviklet et utvalg av hyl som signaliserer hvilket rovdyr som er i nærheten. (Foto: Thomas Shahan / Flickr CC BY 2.0)
Det trengs nemlig ulike strategier for å unngå de ulike rovdyrene. Er det en ørn som flyr over hodene deres, bør apene komme seg unna åpne områder og inn i tettere vegetasjon. Det funker derimot dårlig dersom det er en slange på ferde. Rømmer apen inn i buskaset, kan den risikere å bli angrepet av rovdyret den nettopp ble varslet om.
Her er det altså avgjørende å kunne skille mellom de ulike skrikene.
Sånn er det for oss mennesker også. Vi hyler og skriker av ulike årsaker. Et hyl kan være et signal på både glede og fare.
McAndrew påpeker at det å kunne skille mellom ulike skrik er viktig for å avgjøre hvordan vi skal reagere på situasjonen som forårsaket skriket. Forskeren konkluderer med at overlevelsen vår gjennom millioner av år, har vært avhengig av denne evnen.
– Antakelig stammer vi fra individer som både var gode til å hyle og til å tolke hylene fra andre mennesker, skriver McAndrew i kronikken.
Derfor grøsser vi av skrekkelige hyl
Men hva er det med et skrik som gjør så stort inntrykk på oss? Det finnes jo mange lyder som både er lyse og høylytte som ikke får oss til å reagere på samme måte.
Ifølge en studie fra New York University tidligere omtalt på forskning.no, er det såkalt roughness eller ruhet, som gjør at et hyl skiller seg ut fra andre lyse, høylytte lyder.
Det vil si hvor ofte volumet i en lyd varierer mellom sterkere og svakere lyd. Et hyl kan kanskje høres ut som en ren tone, men faktisk veksler den mellom volum flere ganger i sekundet, ifølge denne artikkelen fra Wired.
I studien fra New York University meldte forsøkspersoner at de opplevde lyder med mye ruhet som mest foruroligende. I tillegg viste MR-målinger at forsøkspersonene hadde høyere blodtilførsel til den delen av hjernen som håndterer frykt, sinne og andre intense følelser, da de hørte denne typen lyder.
Vi sliter med å skille mellom falske og ekte hyl
Andre studier tyder også på at vi kanskje ikke er så gode til å tolke hverandres hyl, likevel.
Annonse
En svakhet ved hylestudien nevnt ovenfor, er at den bare tok utgangspunkt i redselskrik. Hvordan ville deltakerne reagert dersom de fikk høre gledeshyl?
I en annen studie undersøkte derfor forskere fra Emory University hvor gode folk er til å skille mellom forskjellige hyl.
Resultatene fra studien tyder på at folk kan skille mellom aggressive hyl og redselskrik. Derimot var ikke deltakerne like gode på å skille mellom redselskrik og gledeshyl, skriver Wired.
En annen studie utført av de samme forskerne viste også at vi mennesker ikke er særlig gode til å skille mellom ekte og falske skrik.
I en video på YouTube forklarer Harold Gouzoules, en av forskerne bak disse studiene, at noen er flinkere enn andre til å skille mellom skrik.
– Interessant nok, korrelerer disse forskjellene med målinger av empati, sier han i videoen, som du kan se nedenfor:
