Evolusjonen som førte til at vi idag finner maur over hele verden, startet for 60 millioner år siden.

Hvordan spredte maurene seg til hele verden?

Da blomsterplantene beveget seg ut av skogen, fulgte maurene etter.

Forskere har anslått at det finnes mer enn fire billiarder, altså 4.000.000.000.000.000, maur på jorda.

Vi finner maur i nesten alle deler av verden. Men det er et mysterium hvordan insektet ble så utbredt.

Oppstod for 140 millioner år siden

I en ny studie, publisert i tidsskriftet Evolution Letters, har forskere studert hvordan maur og planter har utviklet seg sammen i løpet av de siste 60 millioner årene.

Fra før var det kjent at maur og blomstrende planter oppsto i skogsområder for rundt 140 millioner år siden. Siden har både maurene og plantene beveget seg ut av skogene og inn i andre habitater.

Maur

Maur er et insekt i gruppen årevinger. Andre eksempler på årevinger er humler og stikkeveps.

Antarktis er den eneste verdensdelen hvor det ikke finnes maur.

Det finnes rundt 1.400 forskjellige arter maur. I Norge er det funnet over 60 arter.

Kilde:

Store norske leksikon: Maur

Store norske leksikon: Årevinger

Forskerne ville finne ut om det fantes bevis på at de to artenes evolusjonære veier kunne kobles til hverandre.

Undersøkte klima

Derfor sammenlignet forskerne klimaene som moderne maurarter bor i. De så blant annet på temperaturen og nedbørsmengden i de forskjellige områdene hvor det finnes maur.

Parallelt med dette konstruerte forskerne maurartenes slektstre langs en tidslinje. Dette kunne de gjøre basert på genetisk informasjon og maurfossiler som hadde blitt bevart i rav. Så konstruerte de lignende slektstrær for blomsterplanter.

Forskerne sier i pressemeldingen at mange sider av maurenes atferd synes å være nært knyttet til artens gener. Derfor kunne de skape et godt bilde av forhistoriske maur basert på opplysninger om deres moderne slektninger.

Landskapet forandret seg

For 60 millioner år siden fantes maur i hovedsak i skoger, hvor de bodde under bakken. Det første steget i maurenes evolusjon var at de begynte å bosette seg over bakken.

I studien fant forskerne ut at landskapet på denne tiden gikk gjennom en forandring hvor det ble mer fuktig. Dette skjedde fordi en endring i blomsterplantenes blader gjorde at de ga fra seg mer fuktighet.

Grunnen til at maurene i utgangspunktet bodde under bakken, var at det var fuktig der. Da luftfuktigheten i skogen økte, ble det mer attraktivt for maurene å lage bosettinger over bakken, for eksempel oppover i trærne.

Plantene har matpakke

Etter hvert begynte noen av skogens blomsterplanter å spre seg til mer tørre områder.

Tone Birkemoe forsker på temaer knyttet til insekter og økologi ved NMBU.

– Mange blomsterplanter har frø med en liten «matpakke» til maurene, skriver Tone Birkemoe til forskning.no.

Hun er professor i entomologi ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Hun forklarer videre at maurene spiser «matpakken» - som kalles en elaiosom – og at de samtidig sprer frøet til planten.

– Flere maur spiser også sukkerholdig plantesaft, enten via bladlus, sikader eller andre plantesugere, eller direkte fra plantene.

Forskerne tror det at plantene inneholdt mat for maurene kan ha vært en grunn til at maurene fulgte blomsterplantene ut av skogene.

Viktig for økosystemet

I pressemeldingen skriver forskerne at de mener studien er viktig i lys av både klimakrisen og tap av biologisk mangfold.

De sier at den viser hvor viktige planter er i økosystemenes samspill og at endringer i plantesamfunn kan få ringvirkninger som påvirker dyr og andre organismer som trenger plantene for å overleve.

I likhet med plantene, er maur viktige arter i økosystemene.

Maur og bladlus har et nært samspill.

Tone Birkemoe forteller at maur sprer frøene til planter som blåveis og marimjelle og at de spiser et stort antall andre insekter. De er også viktig føde for både brunbjørn og flere arter av hakkespett, og de har et nært samspill med bladlus. I tillegg frakter de store mengder næringsstoffer rundt og snur og vender på jorda der de har maurtuene sine.

– Maurtuer/reir er også hjem for en lang rekke andre arter som biller, sommerfugler og snylteveps, skriver Birkemoe til forskning.no.

Jorda hadde vært annerledes uten maur

– Hvor viktig er maurens rolle i økosystemene?

– Betydningen av maurene ser vi aller best om vi fjerner dem, sier Birkemoe.

Hun forteller at de over en 13-årsperiode fjernet maurene i en granskog i Nord-Sverige. Dette førte til at vegetasjonen endret seg fra lyng til blomsterplanter.

Birkemoe er usikker på hva som hadde skjedd hvis alle maur plutselig forsvant fra jorda.

– Da tror jeg jorda hadde sett annerledes ut, men akkurat hvordan, klarer jeg ikke se for meg. Maurene påvirker både stoffsirkulering, jordstruktur, plantevekst, frøspredning og andre insekter, pattedyr og fugl – så her er det mange muligheter!

Referanser:

Nelsen, Matthew P. mfl. (2023): Macroecological diversification of ants is linked to angiosperm evolution, Evolution Letters

Pressemelding: Ants took over the world by following flowering plants out of prehistoric forests

Få med deg ny forskning

MELD DEG PÅ NYHETSBREV

Du kan velge mellom daglig eller ukentlig oppdatering.

Powered by Labrador CMS