En kopp nytrukket te inneholder mer enn du kanskje aner.

Tekoppen din inneholder spor etter både edderkopp­bæsj og sommerfugl­spytt

Forskere har undersøkt insekt-DNA funnet blant tørkede og oppmalte teblader.

Du legger teposen i koppen, heller i kokende vann og tilsetter en liten dæsj med honning.

Men det er langt ifra bare honning og teblader som flyter rundt i koppen din.

Det blir tydelig når økologiske genetikere finner fram lupen.

Edderkoppbæsj og sommerfuglspytt

For blant de tørkede og oppmalte tebladene har det tidligere vært et yrende liv av småkryp. Edderkopper har spunnet nett og lagt igjen avføring. Sommerfugler har sugd nektar og spyttet.

Studien, som ble utført av forskere ved Universität Trier i Tyskland, er nå publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Biology Letters.

De tyske forskerne har greid å isolere insektenes DNA ved å bruke miljø-DNA-teknologi. Da finner de mikroskopiske DNA-spor for å finne ut hvilke arter som tidligere har levd blant plantene.

Forskerne omtaler metoden som et superverktøy i overvåkningen av truede insektarter og for å kunne spore spredning av skadedyr.

Miljø-DNA:

  • Miljø-DNA er naturovervåkingens svar på CSIs kriminaletterforskning.
  • En leter etter mikroskopiske DNA-spor i naturen for å finne ut hvilke arter som lever der.
  • Levende organismer avgir DNA-spor til miljøet rundt seg i form av hud- og hårceller, spytt, avføring og lignende.
  • Miljø-DNA teknologi brukes til overvåking av artsmangfold i naturen uten at vi trenger å se eller høre artene vi påviser.
  • Analyser av miljø-DNA er ofte en mer kostnadseffektiv, og i mange tilfeller også mer treffsikker, metode for artsinventering og overvåking enn tradisjonelle feltmetoder.
  • Teknologien brukes blant annet til å påvise sjeldne rødlistearter, spore uønsket spredning av fremmede arter eller beskrive artsmangfoldet i naturen.

Kilde: NINA.no

En liten brøkdel

Om det naturlige krydderet har noen innvirkning på tesmaken, er nok lite sannsynlig. Det aller meste av DNAet i tebladene er heldigvis fra selve planten.

– Sannsynligvis er noe sånt som 99,999 prosent av DNAet vi trekker ut, fra plante-DNA, og bare en liten brøkdel insekt-DNA, sa Henrik Krehenwinkel, økologisk genetiker og forsker bak studien til tidsskriftet Smithsonian.

Selv om mengden insekts-DNA var liten, kunne spennet i arter være stort. Hver teprøve inneholdt i gjennomsnitt DNAet til mer enn to hundre forskjellige typer leddyr.

Leddyr består av rundt én million arter, inkludert midd, sommerfugler og edderkopper, og de utgjør hele 80 prosent av alle kjente dyrearter på kloden.

Allsidig verktøy

Bruken av miljø-DNA-teknologi har vist seg å være et allsidig verktøy.

Blant annet har det blitt brukt til å overvåke hvilke og hvor mange nye arter som kommer til Norge via import av planteprodukter. Det kan du lese mer om her: Blindpassasjerer på hageplanter blir avslørt av miljø-DNA

Forskerne kan så ta steget videre og vurdere hvilken risiko blindpassasjerene utgjør for det biologiske mangfoldet her til lands.

I en tidligere sak om miljø-DNA på Forskning.no fant forskere ut hvilke vann som ble bebodd av den invaderende amerikanske oksefrosken og hvilke 15 ulike arter som fantes i ei bøtte sjøvann fra havet utenfor Danmark.

Hver teprøve inneholdt i gjennomsnitt DNAet til mer enn to hundre forskjellige typer leddyr.

Te fra matbutikken

Nå undersøker forskerne altså hva som befinner seg i tekoppen din.

Forskerne gikk til innkjøp av te og urter fra lokale matbutikker i den tyske byen Trier.

De kjøpte flere prøver fra ulike merker for å kunne undersøke ulike opprinnelser, og satt igjen med 40 prøver fra fire ulike planter: kamille, mynte, persille og teplanten camellia sinensis.

Forskerne fant ut hvordan en isolerer leddyr-DNAet ved å finne en nøkkelsekvens som er forskjellig mellom leddyr og planter.

Myntete hadde DNA fra insekter funnet i den peppermyntevoksende Pacific Northwest-regionen i USA, mens grønn te hadde DNA fra insekter i Øst-Asia.

Skadedyr og historisk sus

Å analysere leddyr-DNA fra teblader eller annet tørket plantemateriale kan hjelpe forskere med å spore spredningen av insekter som anses som skadedyr.

Teen kan også fungere som en historisk lupe ettersom de tørre bladene fungerer som et godt lagringssted for DNA.

Hovedforskeren Krehenwinkel sa til tidsskriftet Smithsonian at han var spesielt interessert i å finne leddyr-DNA fra tørkede planter som var lagret i museumssamlinger.

Miljø-DNA-resultatene kan så sammenlignes med nyere planter fra samme sted. Slik kan en undersøke hvilke leddyr som har kommet og gått når – uten å faktisk se dem.

Kan sjekke store områder

Forskerne viste seg å være fornøyde med resultatene fra de lokalkjøpte teposene.

De konkluderte med at tørket plantemateriale, som de fleste allerede har i kjøkkenskuffen, er en superkilde i overvåkningen av leddyr, oppdagelsen av skadedyr og undersøkelser av hvor importert plantemateriale kommer fra.

Te og urter stammer fra en rekke planter dyrket i forskjellige regioner over hele kloden. Det er dermed mulig å identifisering leddyrsamfunn i store deler av verden.

Referanse:

Henrik Krehenwinkel mfl.: The bug in a teacup—monitoring arthropod–plant associations with environmental DNA from dried plant material. Biology letters, 15. juni 2022. Doi.org/10.1098/rsbl.2022.0091

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS