Stripetegen er forholdsvis kresen siden den utelukkende lever av plantesaft fra skjermplanter. Så persillen eller gulrøttene i urtehagen kan bli et næringsrikt måltid for stripetegen. Den er utbredt i både Danmark og Sverige, men ennå ikke i Norge.(Foto: Jon Mathorne)
Hva driver egentlig en tege med?
SPØR EN FORSKER: De kan være fargestrålende og ha utrolige former. Teger er insekter som lever et diskré liv, men som kan være en fryd for øyet.
JonMathorneJOURNALIST, VIDENSKAB.DK
Publisert
Plutselig ser du en liten, kantete flekk på en plante. Den har røde og svarte striper. Som om den er et symbol for fotballklubben AC Milan i Italia.
Selv om flekken er helt ubevegelig, går det opp for deg at den er levende. Du har funnet en stripetege. Etter hvert ser du at plantene rundt deg er fulle av dem. Det er teger.
Og Inni, en av videnskab.dk sine lesere, har et spørsmål: «Hva er en tege? Hvor finnes de, hva gjør de og så videre?», skriver hun.
Teger i Norge
Det lever rundt 500 arter av teger i Norge.
Om lag 60 arter lever i eller på ferskvann, resten lever på land.
En del arter, som er tilknyttet ferskvann, lever av å suge kroppsvæsker ut av små dyr. Det kan for eksempel være av insekter som lander på vannoverflaten. I tillegg lever enda mer om lag 50 av artene av å angripe små dyr som insekter eller larver.
I Norge er det bare veggelus (som også er teger) som suger næring fra pattedyr.
Resten av artene lever av plantesaft. Det vil si omtrent 400 ulike arter.
Kilde: Søren Tolsgaard
Teger har mange former
Ved Naturhistorisk Museum i Aarhus forklarer biologassistent Søren Tolsgaard at teger er insekter. Og det finnes «utrolig» mange ulike typer.
– Formen er avhengig av levemåten, og de finnes over hele kloden. Så det er både store og små arter. Noen er planteetere, noen er rovdyr, og noen er parasitter, utdyper Tolsgaard.
En utbredt misforståelse er at teger og flått er det samme, men det stemmer ikke.
For mens flått har åtte bein og er i slekt med edderkopper, har teger seks bein og er insekter.
Teger er ikke farlige for mennesker, i hvert fall ikke her i Norge. Men ifølge Søren Tolsgaard er det en logisk forklaring på forvirringen: Historisk sett har ordet tege blitt brukt som et uttrykk for et lite, stikkende dyr. Og teger har en snabel som de stikker inn i planter eller dyr.
Vannskorpion lever i ferskvann. Selv om den ser ut som en skorpion, kan den ikke stikke med rør som sitter på bakkroppen. I stedet bruker tegen røret til å nå opp over vannoverflaten slik at den kan puste gjennom det.(Foto: Lars Skipper)
Kan leve av plantesaft eller kroppsvæsker
De aller fleste arter av teger i Norge lever av å suge plantesaft. Noen arter lever imidlertid også av å suge fra andre dyr.
– Rundt om i verden er det en stor gruppe av teger som heter rovteger. Vi har noen få av dem. De ser ut som knelere. De stikker en snabel inn i et lite dyr og suger ut næring, sier Tolsgaard.
Det kan for eksempel være andre insekter som blir angrepet. De ender som et tomt skall.
– I tropene er det også noen arter av rovteger som har spesialisert seg på å suge blod av større dyr. De kan overføre sykdommer, forklarer Tolsgaard.
Tegers slektsforhold
Teger tilhører insektordenen Hemiptera, noe som betyr «de halvvingede». Navnet kommer av at tegers dekkvinger bare delvis består av et kraftig lag kitin.
Så mens billers dekkvinger er harde, er det ytterste av tegenes dekkvinger ofte mer eller mindre gjennomsiktige.
Hemiptera kalles nebbmunner. Rett og slett fordi munndelene utgjør en sugesnabel.
Nebbmunnene inkluderer også blant andre sikader og bladlus. De er ikke i familie med flått.
En av de store forskjellene på en tege og en flått er antallet bein.
En tege er et insekt, og akkurat som alle andre insekter har den seks bein.
En flått er derimot et edderkoppdyr akkurat som en edderkopp. Edderkoppdyr har åtte bein.
Kilde: Søren Tolsgaard
Bare veggelus suger på mennesker
I Norge finnes det én art som går etter mennesker. Nemlig veggelus, som ikke er lus, men en tege.
– Veggelus hadde stort sett blitt utryddet i Norge. Men fordi folk reiser mye, blir de med tilbake, og det er noen besværlige krek, forteller Tolsgaard.
Problemet er at veggelus ikke bare lever på verten de suger blod av.
Annonse
– Et rom må rengjøres utrolig omhyggelig hvis det er veggelus i det, påpeker Tolsgaard.
Teger i ferskvann
I innsjøer og elver finner vi også ulike arter av teger som lever av andre smådyr.
Det gjelder for eksempel ryggsvømmere, vannskorpioner og stavteger. På overflaten finnes det vannløpere. De er også teger.
Alle er de ufarlige for mennesker.
Men vannlevende tegene kan bite, noe som kan gjøre vondt.
Noen av tegeartene på land lever også av å suge kroppsvæsker ut av for eksempel larver. Men de fleste foretrekker plantesaft.
Teger kan finnes nesten overalt
Det lever teger både i ferskvann og på land.
Et par tropiske arter av vannløpere kan faktisk påtreffes på åpent hav, selv om teger, i likhet med andre insekter, ikke lever i saltvann.
Kilde: Søren Tolsgaard
Bladtegene er den største gruppen
Det gjelder for eksempel bladtegene, som utgjør opp mot halvparten av de om lag 500 tegeartene i Norge.
– Hver art blomstertege lever som regel av én bestemt planteart eller planteslekt, så de kan være veldig spesialiserte, forteller Tolsgaard.
En siste interessant detalj om tegene handler om livssyklusen. De begynner nemlig ikke livet som larver. Noe som for øvrig er veldig vanlig blant insekter.
I stedet kommer de ut av egget som nymfer.
Annonse
– Nymfene ser ut som voksne bortsett fra at de ikke har noen dekkvinger. De har lange bein og sugesnabel, og de lever helt akkurat som de voksne. I Norge har teger vanligvis bare én generasjon per sesong, og de kan leve i opp til om lag et år, sier Tolsgaard.
Mange blomsterteger ser akkurat ut som bladlus når de er i nymfestadiet.
– Det er en liten, grønn sak som sitter og suger på et blad eller en stengel, beskriver Tolsgaard.
Tegers livssyklus
Teger begynner ikke livet som larver, som sommerfugler, og de har ikke noe puppestadium.
I stedet klekkes en nymfe fra egget som etter hvert vokser seg stor og blir kjønnsmoden.
Teger lever fra noen få måneder opptil om lag et år.
