Det er så klart en tapt kamp.

Allerede idet de første løvetennene slår ut håret, disker blogger og ukeblader opp med årets slagplan for å forvandle træler og tykk hud til de bløteste babytottelotter. Alt for å være presentabel når skoene skal av og føttene frigjøres på svaberg og plener.

Problemet er bare at nettopp disse skoløse sommeraktivitetene stimulerer kroppen til å lage mer tykk hud. I høyt tempo. Og dermed er det altså bare å flekke fram fotfilen og de andre vedlikeholdsproduktene igjen.

Les også

Fotsopp synes føtter er bedre enn sex

Eller stoppe opp et stakket sekund og ta inn innsikten presentert i ukas utgave av det vitenskapelige tidsskriftet Nature:

Den harde huden er intet mindre enn naturens geniale tilpasning til barføttlivet. Den beskytter foten som en medfødt sandal. Bare bedre.

Rekrutterte folk uten fottøy

Det var så klart ikke ukebladenes idealer for sommerfoten som opptok Nicholas Holowka og kollegaene hans, da de startet studien av hard hud.

De lurte derimot på hva tykke hudlag hadde å si for følsomheten i foten, sammenlignet med sko. Og hva hud og fottøy betydde for demping av støt mot underlaget.

Derfor rekrutterte forskerne rundt 80 forsøkspersoner fra Kenya og 20 fra USA. Noen av deltagerne i begge land gikk ofte eller alltid barbeint, mens andre vanligvis brukte sko.

I en rekke tester undersøkte forskerne tykkelsen på hudlaget under føttene, evnen til å føle berøring mot fotsålen og ganglaget.

Like følsomme

Ikke overraskende viste det seg at folk som gikk mye barføtt, hadde vesentlig tykkere og hardere hud under føttene enn de med sko. Men oppsiktsvekkende nok var træleføttene like gode på å oppfatte berøring som silketærne.

Dette er en bemerkelsesverdig tilpasning, som sørger for at foten er beskyttet, samtidig som vi ikke mister signalene som er nødvendige for god balanse og gåkontroll, mener Holowka og co.

Det samme kan derimot ikke sies om de superdempende skoene vi har begynt å bruke de siste tiåra. De reduserer følelsen med underlaget, endrer ganglaget og hemmer balansen, skriver forskerne.

Vet lite om effekten av joggesko

Når gangteknikken forandrer seg, skjer det også endringer i kraften som slår opp fra underlaget i det vi setter foten ned, ifølge den nye studien.

Til tross for dempingen i moderne joggesko, overføres mer energi oppover i leddene i kroppen. Vi vet svært lite om hvilken betydning dette kan ha for skjelettet, skriver Holowka og kollegaene. Mennesket har tross alt bare brukt joggesko i et svært begrenset tidsrom.

Det er ikke umulig at flate sko som mokasiner og sandaler er bedre erstatninger for bare føtter med hard hud enn superdempende skumputer. Men saken må studeres videre før vi vet noe sikkert, vedgår forskerne.

Tidligere sammenligninger av barføttløping med jogging i dempede sko har ikke gitt noe entydig svar på hva som er best.

Det er jo heller ikke sikkert at folk som har tilbrakt mye av livet på skumputer klarer å venne seg til en hverdag i mokasiner.

• Les også: Løper annerledes barbent

Men for den som er litt på etterskudd med prepareringa av sommerfoten 2019, og som heller vil tilbringe dagene på balkongen enn på badet, er den nye studien et knallgodt argument for å utsette fotfilingen på ubestemt tid.

Referanse:

Nicholas B. Holowka m. fl., Foot callus thickness does not trade off protection for tactile sensitivity during walking, Nature, juni 2019. Sammendrag.

Les også

Disse fotavtrykkene er mer enn 7000 år gamle