Løper annerledes barbent

Hæl eller forfot først ned når du løper? Store forskjeller påpekes i ny studie, den første til detaljert å undersøke fotens bevegelser i og uten løpesko.

Her ser du hvordan en kenyaner som er vant til å bruke sko  (t.v) lander på hælen først, mens en som vanligvis løper barfot lander med forfoten først i bakken. (Foto: Benton  et. al., Nature)
Her ser du hvordan en kenyaner som er vant til å bruke sko (t.v) lander på hælen først, mens en som vanligvis løper barfot lander med forfoten først i bakken. (Foto: Benton et. al., Nature)

Mennesket har løpt (av ulike årsaker) i millioner av år. Mens det i tidligere tider antakelig var vanligere at forfoten var det første nedslagspunkt, har moderne løpefottøy endret fotens begevelse.

I slike sko treffer hælen bakken først for de fleste, noe som gir en større belastning enn ved å løpe barbent, ifølge studien.

De moderne løpeskoene har gradvis utviklet seg siden 1970-tallet.  De gjør det lettere å lande på hælen. Den er komfortabelt dempet og forhøyet, mens sålen i forfoten er lavere.

Men; på tross av en rekke teknologiske nyvinninger i skoene de siste 30 årene, er det fortsatt mange løperelaterte skader.

Ett sentralt spørsmål er derfor om løpesko i vesentlig grad bidrar til skadeforebygging, et annet om skofri løping kan redusere skadeplager.

Ingen skadekonklusjoner

Evolusjonsbiologen Daniel Lieberman ved Harvard university står sammen med flere kolleger bak arbeidet. De serverer ingen konklusjoner hva angår skader i sine biomekaniske analyser av kenyanske og amerikanske løpere på banedekke.

(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

Men studien viser at barfotløping gir et mykere møte med underlaget, og at en annerledes fotbevegelse er forklaringen.

Støtene når barbente føtter traff bakken med forfot først, tilsvarte bare 0,5 til 0,7 ganger kroppsvekten. Skobrukeres støt utgjorde 1,5 til 2 ganger egen kroppsvekt, skriver ScienceNOW i sin omtale av studien.

Ved siden av å rapporterre tydelige forskjeller i belastning, peker forskerne altså på at  foten jobber helt ulikt i og utenfor sko.

Personer som brukte løpesko, landet i hovedsak direkte på hælen, noe som fører til en bortimot øyeblikkelig, skarpere økning i belastning. Bevegelsen stopper i noen millisekunder før foten rulles framover sammenlignet en med landing på forfot, der kreftene konverteres bedre utover i fotrotasjonen. 

Kraften i hællandingen, selv med en støtdemping, er like kraftig som to til tre ganger løpernes kroppsvekt, skriver Nature news, som også omtaler studien.

Barbente med tåballene først

Amerikanerne og kenyanerne som hadde for vane å løpe barfot, traff i større grad bakken med tåballene før hælen, altså et nedslag i forfot.

En del landet også mer på midten, med en enda litt flatere fot. Dermed kan sener og muskler i foten og nedre deler av benet kan fungere som støtdempere, skriver Nature news.

- Ved å lande på midten eller på forfoten, får barfotløpere nesten ikke noe belastning å snakke om i sammenstøtet, mye mindre enn den de fleste skobrukere genererer når de setter hælen i bakken først.

(Foto: Colourbox.no)
(Foto: Colourbox.no)

- Folk flest tror det å løpe barbent er farlig, og at det gjør vondt. Men faktisk er det mulig å løpe uten sko på selv de hardest underlag, uten ubehag og smerte.

- Du trenger bare å opparbeide litt tykkere hud under fotsålen. I tillegg kan barbentløping være mindre skadelig enn måten en del løper i sko på, mener Leiberman på nettsiden til Harvard university nettside.

Forskerne undersøkte også barfotløping med hælnedslag først. Dette ga en type belastning som lignet mer på den løpesko ga.

Færre skader barfot? 

Lieberman håper at framtidige arbeider innen dette forskningfeltet ikke bare vil studere barbentløping, men at man skal få mer kunnskap om hvordan man skal unngå belastningsskader som rammer en stor andel av dagens løpere.

- Vårt håp er at evolusjonsmedisinens innfannsvinel til løping og idrett kan hjelpe folk til å kunne løpe bedre og lengre, og at de føler seg bedre når det gjør det, sier Leiberman til Harvards hjemmeside.

Barfotløpere er hengiven gruppe av fysisk aktive mennesker, som sannsynligvis har fått stadig nye tilhengere det siste tiåret.

Det finnes anekdotiske rapporteringer om færre skader fra slike miljøer, og flere studier som viser en lavere belastning, men lite håndfast vitenskapelig dokumentasjon.

Leiberman og kolleger påpeker at man nå trenger studier som tester ut hypotesen om at personer som enten løper skoløse, eller i minimalt fottøy som tynne sandaler), har lavere skaderater.

Se mer her i video The Barefoot Professor, Nature Video Channel (YouTube) 

Anbefaler gradvis endring

Harvard-forskeren bedriver selv barfotløping fra tid til annen. Trass i de nye funnene i studien synes han ikke at folk nå skal kaste skoene sine.

- Sko er komfortable, og de beskytter foten mot glass og andre harde realiteter ved løping i urbane strøk, påpeker evolusjonsbiologen overfor ScienceNOW.

I stedet mener Lieberman at nysgjerrige kan endre løpevanene sine gradvis, både for å styrke føttene, baksiden av leggene og å unngå skader.

Referanse: 

Foot strike patterns and collision forces in habitually barefoot versus shod runners. Daniel E. Lieberman. Nature, vol. 463, 28 januar 2010, side 531-535.

Powered by Labrador CMS