Reptilhjernen får ofte skylda for våre primitive instinkter. Blant annet når du flykter, slåss eller fryser fordi du blir redd.

At en del av hjernen vår stammer fra reptiler, er en myte, forteller Christian Krog Tamnes til forskning.no.

− Vi som forsker på hjernens utvikling og hjernens evolusjon, har visst ganske lenge at dette ikke stemmer, sier professoren ved Psykologisk institutt på Universitetet i Oslo.

LES OGSÅ

Slik holder du hjernen ung

Den tredelte hjernen

Reptilhjernen er en del av myten om den tredelte hjernen. Teorien ble systematisert av legen Paul D. MacLean på 1960-tallet.

Så gjorde Carl Sagan tankegangen populær i boka «Dragons of Eden» som ble gitt ut i 1977.

Ideen til MacLean var at hjernen har utviklet seg lag på lag gjennom evolusjonen.

Reptilhjernen skulle være den innerste og eldste delen. Denne primitive hjernen var ansvarlig for instinkter som sult, overlevelse og paring.

Utenpå denne lå det følelsesstyrte limbiske systemet, og ytterst lå den fornuftige hjernebarken.

− Tilsynelatende enkel forklaring

Det er to ting som gjør denne teorien direkte feil, forteller Tamnes.

For det første har ikke hjernen utviklet seg på denne måten gjennom evolusjonen.

For det andre hører ikke instinkter, følelser eller fornuft hjemme i hver sin del av hjernen, slår han fast.

Likevel lever myten i beste velgående. Tamnes tror kanskje det kommer av at hjerneforskning høres veldig overbevisende ut.

− Denne teorien gir en tilsynelatende enkel forklaring på komplekse ting, noe som er appellerende, sier han.

Undersøkte reptilhjerner for å forstå evolusjonen

Enda en spiker i kista for myten om at vi har en reptilhjerne innerst i hjernen, kom i en studie i det vitenskapelige tidsskriftet Science i 2022.

Forskerne bak studien har studert hjerneceller fra øglen skjeggagam.

De ville finne ut om de kunne oppdage fellestrekk mellom reptilers og pattedyrs hjerner.

Derfor sammenlignet de hjernecellene til øgler og mus.

Spredt rundt i hele hjernen

Og de fant noen likheter. Cellene som ligner på hverandre, kan stamme fra våre felles forfedre for 320 millioner år siden, skriver forskerne.

Men disse urcellene var ikke samlet på ett sted i øglehjernen eller i musehjernen.

I stedet finnes cellene som ligner på hverandre, spredt rundt i hele hjernen hos begge artene.

− Dette utfordrer ideen om at noen hjerneregioner er eldre enn andre, skriver forskerne i den vitenskapelige artikkelen.

Hjernen har utviklet seg parallelt

Funnet stemmer godt med tidligere forskning på hjernens evolusjon.

Mennesker og andre dyr som lever nå, har felles stamfedre. Men de har utviklet seg parallelt.

Avanserte hjerner og nervesystemer har utviklet seg uavhengig av hverandre mange ganger. Det slår amerikanske forskere fast i en artikkel som knuser myten om reptilhjernen i det vitenskapelige tidsskriftet Current Directions in Psychological Science.

− Ideen om at de gamle strukturene har blitt bevart uendret gjennom evolusjonen, er feil, sier Tamnes.

For selv om flere dyr som lever nå, har en lignende oppbygging av hjernen, har de forskjellige delene fortsatt å utvikle seg innenfor hver art.

− Grov overforenkling

Og så over til poeng nummer to.

At hver del av hjernen skulle ha ansvar for bestemte ting, stemmer nemlig ikke med moderne hjerneforskning.

− Å si at den delen av hjernen har den funksjonen og den delen har en annen funksjon, er en grov overforenkling og stemmer i beste fall kun for enkle og spesifikke funksjoner, sier Tamnes.

Sannheten er nemlig mye mer komplisert.

Frykt lages ikke ett sted i hjernen

Lisa Feldman Barrett er en av hjerneforskerne som har vist dette. Hun er blant annet professor ved Northeastern University.

Ved hjelp av hjernescanninger har andre forskere undersøkt hvor følelsene finnes i hjernen. Barrett og kollegaer samlet alle disse studiene.

Det de fant, var oppsiktsvekkende:

Følelser, som frykt og tristhet, blir ikke laget et bestemt sted i hjernen. Derimot er alltid flere deler av hjernen involvert.

Hvilke deler av hjernen som er aktive, varierer fra gang til gang. Og fra person til person.

Mer som et orkester

Tanken om at den fornuftige hjernebarken kjemper mot de mer primitive delene av hjernen, er også feil, ifølge den amerikanske forskeren.

− Hjernen din er ikke en slagmark mellom fornuft og følelser, sa hun i et foredrag ved The University of Waikato i 2020.

Derfor vil hun myten om reptilhjernen til livs.

Selv når den tredelte hjernen bare brukes som en metafor, bør den skrotes, mener Tamnes.

− Jeg tenker at vi må prøve å formidle kunnskap om hjernen som stemmer.

− Så hvis vi absolutt må ha en metafor, er det mye bedre å tenke på hjernen som et orkester. Selv hvis den skal spille en enkel låt, så trenger vi at mange biter snakker sammen effektivt og på en koordinert måte, sier hjerneforskeren.

—————

Denne saken kan du også lese på engelsk på sciencenorway.no

Referanser

David Hain mfl: Molecular diversity and evolution of neuron types in the amniote brain, Science, September 2022. Sammendrag.

Joseph Cesario med flere: Your Brain Is Not an Onion With a Tiny Reptile Inside, Current Directions in Psychological Science, mai 2020.

Foredrag av Lisa Feldman Barrett: How Emotions Are Made: The Secret Life of the Brain', The University of Waikato, 13. oktober 2020 YouTube.

LES OGSÅ

Et godt sosialt liv
kan styrke hjernen

LES OGSÅ

Slik utvikler barnehjernen seg, ifølge ny studie