På samme måte som at kroppen utvikler seg når vi vokser opp, utvikler også hjernen seg. I barndommen er hjernen mer plastisk, som betyr formbar.

En mer plastisk hjerne er altså mer utsatt for påvirkning. Denne påvirkningen kan være biologiske signaler eller eksterne faktorer.

Etter hvert som vi blir eldre og hjernen blir mer utviklet, reduseres plastisiteten.

I en ny studie har en gruppe forskere funnet ut når plastisiteten reduseres i de forskjellige delene av hjernen. Det viser seg at det skjer på forskjellige tidspunkter i ulike deler av hjernen.

Studien er publisert i tidsskriftet Nature Neuroscience.

LES OGSÅ

Det skjer en storrengjøring i hjernen hos tenåringer

Mangel på kunnskap

Psykologiprofessor Lars Tjelta Westlye forklarer til forskning.no at vi er helt avhengige av at hjernen er formbar og sensitiv for omgivelsene for at vi skal kunne utvikle og lære nye kunnskaper og ferdigheter.

Samtidig påpeker han at nevroplastisitet er et forskningsfelt hvor det fremdeles mangler mye kunnskap.

Westlye leder prosjektet BRAINMINT ved Universitetet i Oslo (UiO), som handler om hjernefunksjon og mental helse i livets overgangsfaser.

Reduksjonen skjer på forskjellige tidspunkter

Ved å analysere MR-bilder fra mer enn 1.000 barn og unge, fant forskerne ut at reduksjonen i plastisitet skjer tidligst i de sansemotoriske delene av hjernen. Her skjer reduksjonen allerede i tidlig barndom.

De sansemotoriske delene av hjernen behandler informasjon knyttet til syn, hørsel, bevegelser og andre signaler fra sanseapparatet, forklarer Westlye.

Ifølge forskerne viser deres funn at de assosiative delene av hjernen forblir plastiske fram til midten av ungdomstiden. Først da starter reduksjonen i plastisitet her.

De assosiative delene av hjernen er involvert i dypere tenkning, problemløsing og sosial læring. Westlye forteller at de viktigste oppgavene i disse delene av hjernen er å sammenkoble, behandle og integrere informasjon fra ulike deler av hjernen.

Viktig for å forstå hjerneutvikling

Studiens funn tyder altså på at de delene av hjernen som står for sosiale og emosjonelle funksjoner, er spesielt formbare og påvirkelige i tidlig ungdomstid. Disse delene av hjernen er viktige for kognitiv utvikling og sosial interaksjon.

Forskerne mener at å avdekke hvordan hjernens plastisitet utvikler seg, har følger for hvordan man kan forstå sunn hjerneutvikling.

Innsikt i denne utviklingen kan bedre forståelsen av hvordan det man opplever og miljøet man lever i under oppveksten, påvirker endringer i hjernen.

Dette kan bidra til å skape ny kunnskap om hvordan man kan hjelpe barn og unge på en best mulig måte, tilpasset hvilket stadium hjernens utvikling er på.

Kan påvirkes

Antagelser om at hjernen er mer formbar i visse perioder av livet, har ført til viktig kunnskap om såkalte sensitive perioder, hvor hjernen og individet er mer mottagelig for stimuli eller erfaringer. Det forklarer Lars Tjelta Westlye.

– Her nevnes ofte språkutvikling som et eksempel, hvor både forskning og praktisk erfaring tilsier at tidlig eksponering og praksis er viktig for læring.

Samtidig har hjernens formbarhet og sensitivitet for omgivelsene en bakside.

– For eksempel kan eksponering for traumatiske hendelser eller omsorgssvikt ha særlig stor påvirkning på en hjerne i utvikling. Det kan i noen tilfeller påvirke videre utvikling av kognitive funksjoner og psykisk helse, forklarer Westlye.

Han forteller at i forskningsprosjektene han er involvert i, prøver de å finne ut mer om hva som påvirker hjernens plastisitet i ulike deler av livet. De prøver også å forstå hvordan dette påvirker hjernens funksjon og folks psykiske helse senere i livet.

– Dette er viktig for å øke kunnskapen om risikofaktorer for psykiske lidelser, men er også veldig spennende grunnforskning i skjæringspunktet mellom biologi og psykologi, hvor våre gener møter omgivelsene.

Referanse:

Sydnor, Valerie J. mfl.: Intrinsic activity development unfolds along a sensorimotor–association cortical axis in youth (2023)

LES OGSÅ

Forskere fant kobling mellom hjerneforskjeller og skjermbruk hos småbarn