Hvordan frambrakte evolusjonen et dyr som går på to bein og har en diger hjerne?

Jorda endret klima for nesten tre millioner år siden. Da begynte den siste rekken av istider, med enorme iskapper som dekket norddelen og sørdelen av jordkloden.

I Afrika førte nedfrysingen til at klimaet ble kaldere og tørrere. Det ble mindre skog og flere åpne gressletter. Å klatre i trærne ble mindre attraktivt. I stedet fikk den som kunne gå på to bein, fordeler.

Med større hjerne i tillegg, kunne fortidsmennesket ta i bruk redskaper og fange store dyr. De kunne spise energirikt kjøtt som erstatning for fruktene fra trær.

Og de unngikk å selv bli spist ute på den farlige gressletten.

Eldste menneskefossil som er funnet

Flere hypoteser er framsatt de siste årene om at dette tørrere istidsklimaet førte til at noen arter forsvant, mens andre dukket opp i Afrika.

En av dem som oppsto kan altså ha vært menneskeslekten Homo.

Denne uken ble det kjent at et fossil som ble funnet i Afar-provinsen i Etiopia, kan ha vært et 2,8 millioner år gammelt Homo-individ. Fossilet LD 350-1 består bare av en underkjeve med fem tenner. Men dette lille fossilet har klare trekk som tyder på at det tilhørte slekten Homo.

Det er dermed det klart eldste individet vi kan kalle «menneske» som er funnet til nå.

Funnet har nå satt fart i spekulasjonene om istidshypotesen som forklaring på menneskets evolusjon.

– Der lå fossilet!

Det var en januar-morgen for drøye to år siden at etioperen Chalachew Seyoum, student ved Arizona State University i USA, bestemte seg for å lete etter fossiler av fortidsmennesker i et øde område i Afar-provinsen i Etiopia, kalt Ledi-Geraru.

Ingen hadde gjort noe tilsvarende i dette området på flere tiår.

– Jeg hadde hatt fri noen dager, følte jeg hadde mye energi og gikk løs på letingen med friske øyne. Jeg løp litt hit og dit. Så kom jeg opp på en liten høyde. Der lå fossilet! forteller han til Science.

Radiometrisk datering, det vil si måling av den radioaktive nedbrytingen av isotoper, slo fast at underkjeven med de fem tennene var nesten 2,8 millioner år gammel. Dette er en periode fra menneskets utvikling hvor det knapt er funnet fossiler. Slik åpner LD 350-1 et vindu inn mot en veldig lite kjent tid av fortida vår: Overgangen fra fortidsmennesket Australopithecus til menneskeslekten Homo.

– Dette fossilet passer perfekt inn her, sier paleontologen Fred Spoor ved University College London, til tidsskriftet Science.

• Les også: Gikk oppreist og hang i trærne

Savannehypotesen

Evolusjon handler først og fremst om tilpasning til endring. Klimaendringer har livet på jorda måttet tilpasse seg mange ganger.

I nok en forskningsartikkel, også den offentliggjort i Science 4. mars, setter en gruppe amerikanske paleoantropologer funnet av LD 350-1 i sammenheng med omfattende landskapsendringer i det nordlige Etiopia for nesten tre millioner år siden. Geologiske spor forteller at det skjedde slike endringer.

En bekreftelse på istidshypotesen – eller savannehypotesen, som den også kalles – vil være at man finner fossiler av fortidsmennesker først og fremst på steder hvor det kom store gressletter for nesten tre millioner år tilbake, da istid endret klimaet.

Altså på steder som Ledi-Geraru.

Fra liten til stor hjerne

Forskere er stort sett enige om at det var i tidsrommet fra 3 til 2,5 millioner år tilbake at småhjernede Australopithecuser ble til storhjernede Homoer.

Men fram til offentliggjøringen av LD 350-1, var det eldste kjente Homo-fossilet bare 2,3 millioner år gammelt. Det var en overkjeve funnet i Hadar-provinsen i Etiopia.

Noe godt fossil fra det aktuelle tidsrommet, fantes ikke.

Forvirrende fossiler

Mye av det som ellers er funnet av fortidsmenneske-fossiler i Afrika til nå, har forvirret mer enn det har oppklart. Noen fortidsmennesker har hatt store hodeskaller, noen har hatt små hodeskaller. Forskere har de siste årene diskutert om det egentlig var tre Homo-arter i stedet for bare én.

Flere fossiler av Homo rudolfensis, som er mindre enn to millioner år gamle, er etter individer som står lenger fra dagens mennesker enn det eldre Homo habilis-fossiler gjør. Dette viser nye computertomografier av fossilene. Altså står det klart at Homo habilis må være vår forgjenger, heter det i Science.

Forskerteamet bak funnet av LD 350-1 har ikke ennå slått fast med sikkerhet at det er en Homo habilis de har funnet i Ledi-Geraru. Størrelsen på jekslene tyder på at det stemmer. Men buen på underkjeven peker samtidig i retning av Australopithecus afarensis. Det vil si det kjente fossilet Lucy og hennes artsfrender som levde fra 2,95 til 3,8 millioner år siden.

Fra skog til gressletter

Når jakten på fortidsmennesket nå er flyttet til det øde Ledi-Geraru området i Etiopia, tyder mye på at forskere har funnet et kjerneområde for menneskets tidlige evolusjon.

Ledi-Geraru ligger bare 30 kilometer fra et område i Hadar-provinsen i Etiopia der det er gjort flere enn 100 ulike funn etter det eldre fortidsmennesket Australopithecus afarensis. Med Lucy som det mest kjente.

Og bare 40 kilometer unna Ledi-Geraru har man tidligere funnet det eldste kjente steinredskapet brukt av mennesker, datert til 2,6 millioner år tilbake.

Flere nye arter

Spennende er det også når Science-artikkel nummer to denne uken om LD 350-1-fossilet rapporterer om undersøkelser forskerne har gjort av andre pattedyr funnet i akkurat det samme området. For de viser at hele en tredel av pattedyrfossilene i Ledi-Geraru er etter nye arter som man ikke finner i de litt eldre sedimentene i den nærliggende Hadar-provinsen.

For tre millioner år siden var Hadar hjemsted for aper, giraffer og elefanter. Dyr som foretrekker et lappeteppe-landskap med både en god del skog og med gressletter.

I Ledi-Geraru finner paleontologene at det 200 000 år senere var en annerledes fauna.

Åpent landskap

Da var det i stedet gaseller, sebraer, ville griser og bavianer som dominerte. Dette er dyr som foretrekker et mer åpent gresslandskap, likt det vi i dag finner i den kjente naturparken Serengeti i Tanzania.

Istid og klimaendring – og dermed kjøligere og tørrere klima – endret landskapet i Ledi-Geraru.

Ledi-Geraru ble omgjort til et sted hvor en ny art som gikk på to bein og hadde en stor hjerne, fikk fordeler.

Slik kan de første menneskene ha oppstått. Da istiden kom.