Fossil regnskog

Det må være en av verdens største fossiler, en 300 millioner år gammel og ti kvadratkilometer stor fossil regnskog er funnet i USA. Forskerne håper funnet kan kaste lys over hva som skjedde rett før en av historiens store utryddelseskatastrofer.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Fossilet av en ti kvadratkilometer stor regnskog fra Karbontiden er funnet i Illinois, USA. Det er den største fossile skog som hittil er funnet.

Karbontiden etterfulgte Devontiden for 345 millioner år siden og gikk over i Permtiden for 290 millioner år siden. Forskerne deler jordens historie inn i slike tidsaldere fordi de er merket ved spesielle sammensetninger av dyr og planter. I overgangene mellom tidene har det følgelig funnet sted større eller mindre forandringer. Noen overganger, som den mellom Perm og Trias og den mellom Kritt og Tertiær er kjent som store utryddelseskatastrofer, men alle ovegangene har vært markante.

Forskerne håper funnet av denne (i fossil sammenheng) store regnskogen kan fortelle om de økologiske forandringer som fant sted i tiden før overgangen mellom Karbon og Perm for 290 millioner år siden.

For 300 millioner år siden lå Illinois på Ekvator. Et jordskjelv presset skogen ned under vann, hvor trær og dyr raskt ble dekket med mudder, og bevart for evigheten. Tidsaldere senere begynner vi mennesker å grave etter kull, og fram dukker en regnskog av stein - helt ulik noen regnskog som finnes på jorda i dag, forteller paleobotanikeren Bill DiMichele ved the Smithsonian’s National Museum of Natural History i Washington, D.C til Science.

Han beskriver to meter vide og 40 meter høye trær uten grener og topp, omtrent som telefonstolper med blader på. Noen av dem står fremdeles oppreist, med røttene i bakken. Mellom trærne finnes bemerkelsesverdig godt bevarte fossiler av øyenstikkere med 60 centimeter vingespenn.Det vil ganske sikkert dukke opp mye annet spennende, etterhvert som forskerne graver seg gjennom området.

- Vi kan rekonstruere skogen omtrent som om vi spaserte gjennom den, forteller DiMichele til Science.

Karbontiden har fått navnet sitt etter kullforekomstene som ble lagt ned på denne tiden, og som ble gjenoppdaget i England for noen hundreår siden. Kull finnes over store områder i nordre deler av Europa, Asia og Amerika - rester etter de store skogene som preget Karbon.

Karbon var nemlig en varm periode, da polisen smeltet. Det viktigste evolusjonære gjennombruddet på denne tiden, var kanskje utviklingen av de første frøplantene, og det moderne egg. Egget gjorde dyrene enda bedre egnet til å erobre landjorden. Karbon er blitt kalt panserpaddenes tidsalder, på slutten av perioden dukket de første reptilene opp.

Etter Karbon fulgte Perm, og flere av dyre- og planteformene fra Karbon døde ut, muligens fordi klimaet etterhvert ble tørrere. De store pattedyrliknende øglene kjennetegner denne perioden, for eksempel seiløglen Dimetrodon.

Forskerne har lenge lurt på om utryddelsene i ovegangen Karbon Perm skyldtes klimaendringer eller tektoniske forandringer, altså at kontinentalplatene flyttet på seg. En analyse av regnskogen i Illinois kan gi noen svar, men neppe det hele - selv om det er et stort fossil, er det likevel bare et glimt inn i fortiden.

Powered by Labrador CMS