For omtrent 180 millioner år siden så verden ganske annerledes ut. Insekter var store som bøker, tykke jungler dekket mye av landskapet og dinosaurene streifet på jorden. Sammen med dem levde flygeøglene.

Alle flygeøglene vi kjenner til i dag kan deles inn i to kategorier – de primitive med små kropper og lange haler, og de mindre primitive, som var større og hadde korte haler. Ifølge fossilene ser det ut som om begge typene var flinke til å fly.

• Les også: Flygeøgle mest på bakken

Men hjernene deres har vært kjent kun fra noen få intakte fossiler, og fram til nå har man visst lite om hvordan de har utviklet seg. Det nye funnet i Argentina kan derimot kaste nytt lys på saken. Laura Codorniú og hennes forskerteam har nemlig funnet et fossil av en ny art flygeøgle med nesten perfekt bevart skalle. Denne kan vise utviklingen fra den primitive til den mindre primitive gruppen.

3D-bilder gir nye muligheter

Forskerne har tatt bilder av lag på lag av skallen med en CT-scanner som så er satt sammen for å lage et 3D-bilde. De har så brukt en PC til å studere små deler av innsiden av skallen og det indre øret for å få et sammensatt bilde av hvordan hjernen til den nye arten så ut.

• Les også: Flygeøgle funnet i Afrika

I tillegg har de studert resten av skjelettet for å artsplassere den nøyaktig i livets tre.

Eldgammel hjerne

Den nye arten har fått det passende navnet Allkauren koi som betyr eldgammel hjerne. 

• Les også: Ny diger flygeøgle

Forskerne fant ut at arten hadde trekk både fra de primitive og de mer utviklede øglene. Det kan tyde på at utviklingen av hjernen ikke har gått gradvis over hele hjernen, men heller at små biter av hjernen har utviklet seg av gangen.

Referanse:

Laura Codorniú, Paulina Carabajal A, Pol D, Unwin D, Rauhut OWM. A Jurassic pterosaur from Patagonia and the origin of the pterodactyloid neurocranium: PeerJ, august 2016, doi:

10.7717/peerj.2311. Sammendrag