Det vakte stor oppsikt da Charles Darwin i 1859 lanserte sin evolusjonsteori i verket “Artenes opprinnelse”. En av Darwins hovedhypoteser her, er at artsmangfoldet i naturen er resultatet av naturlig seleksjon.

Dette går ut på at de best tilpassede individer innenfor en art til enhver tid har større sjanse for å få mange nye avkom (og dermed bringe sine trekk videre) enn de dårligere tilpassede.

Av dette følger også at egenskapene hos artene har utviklet seg gradvis - og gjennom mange generasjoner.

Men; den store naturviteren ble godt svar skyldig da skeptikerne til teorien innvendte: - Så hvordan forklarer du flyndren? En ny studie, nettopp publisert i tidsskriftet Nature, hevder å ha funnet svaret. 

Ikke helt som andre

Man behøver ikke være fiskeekspert for å se at medlemmer av flyndrefamilien ikke er helt som andre fiskearter.

Ikke bare er flyndren flat. Den har også begge øynene festet på den ene siden av hodet.

Som nyklekket yngel har riktignok også flyndren øynene symmetrisk plassert på hver side av hodet.

Men etter hvert som den vokser, begynner det ene øyet en vandring, og ender til slutt på den andre siden av hodet.

Resultatet er at flyndren kan ligge flatt mot sjøbunnen, men samtidig ha begge øyne rettet oppover, for å speide etter mulige bytter eller farer.

- Kan ikke forklares

- Men at flyndren har begge øynene på den samme siden av hodet, kan umulig forklares gjennom evolusjon, innvendte skeptikerne til Darwins teori.

De mente at en gradvis utvikling fra symmetrisk til asymmetrisk øyeplassering ikke ville ha funnet sted.

For hvilken fordel har en fisk av å ha det ene øyet liggende bare litt over mot den andre siden av hodet?

Problemet for Darwin var at han ikke kunne vise til fossile eller levende flyndrearter som representerte en slik mellomform. 

Manglende puslebit

Men 150 år senere kommer forskere ved University of Chicago, USA, Charles Darwin til unnsetning.

De har gransket 50 millioner år gamle fossiler.

De mener at fossilene viser nettopp flyndrefisk i en mellomform mellom symmetrisk og asymmetrisk øyeplassering.

Kanskje kan studien sees som en manglende puslebit i Darwins store og nå bredt aksepterte teori.

Fra kalksteinsbrudd

Forskerne har granske fossiler ved museer i en rekke europeiske land. Opprinnelig stammer fossilene fra kalksteinsbrudd i Nord-Italia og Frankrike.

Den ene fossile arten de har sett på er Amphisium, og ble første gang beskrevet allerede for rundt 200 år siden.

- Men det har vært usikkerhet knyttet til hvilken fiskefamilie den tilhørte. Men vår det viser seg at den tilhørte flyndrefamilien, sier Matt Friedman ved University of Chicago.

Litt forskjøvet

Den andre fossile arten kalles Heteronectes, og også den må være en flyndrefisk, hevder forskerne.

Det sentrale i studien er at hos begge fiskearter fant de at det ene øyet var litt forskjøvet, men uten at det hadde krysset hodets midtlinje.

- Funnet indikerer at den asymmetriske øyeplasseringen er resultatet av en gradvis utvikling, sier Friedman i en presseomtale av studien.

CT-maskin

Funnet forklares delvis ut fra bruk av moderne hjelpemidler.

I studien har forskerne brukt computertomografi (CT-maskin) for å få nøyaktige bilder av anatomien til de primitive fiskeartene.

Med konvensjonelle teknikker, som fossilene tidligere har vært undersøkt med, er det ikke mulig å påvise den uvanlige øyeplasseringen, hevder forskerne.

- Studien gir for første gang et klart bilde av evolusjonen til flyndrefisk, et tema som har vært svært omdiskutert, kommenterer Matt Friedman.

Lenker:

Les presseomtalen av studien hos University of Chicago

Studien er publisert i Nature

Referanse:

Matt Friedman. The evolutionary origin of flatfish asymmetry, Nature, volume 454, side 209-212. 10. juli 2008.