Skjønt fot og fot, fru blom.

Det som har dukket opp i steinmateriale fra Newfoundland, er forsteinede striper langs det som en gang må ha vært en myk havbunn. Vesenene som i sin tid lagde merkene, må antageligvis ha lignet mer på dagens sjøanemoner, enn på noe med bein.

Like fullt er de rundt 70 sporene indikasjoner på at livet hadde begynt å bevege seg, allerede for 565 millioner år siden.

- Dette er spennende fordi det er de første tegnene på at skapningene fra denne tidlige perioden i jordas historie hadde muskler som tillot dem å bevege seg rundt, sier Alex Liu fra Oxford University, en av forskerne i det internasjonale teamet som har undersøkt sporene.

- Dette gjorde dem i stand til å jakte på mat eller å unnslippe ugunstige levesteder, og ikke minst indikerer det at de antageligvis var dyr, forklarer Liu i ei pressemelding.

Som en anemone

Forskerne har sammenlignet de fossile sporene med avtrykk lagd av en moderne sjøanemone. Konklusjonen er at merkene minner mye om hverandre, og at den urgamle skapningen kan ha ålet seg av sted på en skiveaktig muskuløs fot.

Men akkurat hva slags vesen det kan være snakk om, er ikke forskerne helt sikre på.

Det er i det hele tatt mye vi ikke vet om denne tidlige perioden. Men det nye funnet antyder at livet i havet kan ha vært mer sammensatt enn man har trodd. Kanskje var det i ferd med å gire seg opp mot tilstandene som skulle følge i Kambrium – perioden etter, spekulerer forskerne.

Det var nemlig tida for den såkalte kambriske eksplosjonen - da livet på mystisk vis eksploderte i et fantastisk vell av snåle dyr.

Referanse:

A. Liu et al. First evidence for locomotion in the Ediacara biota from the 565 Ma Mistaken Point Formation, Newfoundland, Geology, februar 2010.

Lenke:

Oxford university:  Fossils show earliest animal trails