Forskere har funnet ut at lungefisker er stokk døve. Det kan bety at de første dyrene, som gikk på land for 300 millioner år siden, også var døve.
MetteLøgeskov Lundjournalist, videnskab.dk
Publisert
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Lungefisk
Eldgammel fisk som lever i sumper og sjøer.
Den har lunger, slik at den kan trekke pusten i luft. Når tørken setter inn og tørker ut sumpen, graver lungefisken seg ned i bunnen av mudderet og kapsler seg inn i en kokong av slim. Her kan den overleve i måneder og år uten vann.
Forskerne har i forsøkene brukt den afrikanske lungefisken, Protopterus annectens.
Lungefisken er fullstendig døv.
Så enkel er konklusjonen etter at forskere fra Syddansk Universitet og Århus Universitet har undersøkt saken.
– Vi er de første som har målt hørselen på disse fiskene, forteller førsteamanuensis Jakob Christensen-Dalsgaard fra Biologisk Institutt på SDU.
Forskningen er nettopp offentliggjort i det vitenskapelige tidsskriftet Biology Letters.
Velutviklet vibrasjonssans
Selv om lungefisker ikke kan høre en elefant blåse i snabelen, er den imidlertid ikke helt hjelpesløs: Den kan merke at elefanten nærmer seg.
– Lungefiskene har en svært velutviklet vibrasjonssans, slik at de merker vibrasjoner i underlaget.
– Det minner svært om det vi ser hos frosker, sier Christensen-Dalsgaard.
Hørselen er den samme hos landdyr
Måten lungefiskens hørsel fungerer på er interessant, fordi den sier noe om hørselen hos de første dyrene som beveget seg fra vannet og opp på landjorda.
– Lungefisken er den nærmeste nålevende slektningen til de firbeinte virveldyrene, tetrapodene, som for 300 millioner år siden beveget seg opp på land.
– De er begge utviklet fra samme dyregruppe, nemlig de kvastfinnede fiskene, sier Christensen-Dalsgaard.
– Vi testet lungefiskens hørsel, fordi man kan forestille seg at de tidlige tetrapodene på en eller annen måte kunne høre, selv om de ikke hadde noen trommehinne. De kunne på forhånd være tilpasset til å høre.
Trommehinner ble først utviklet omkring 100 millioner år etter at dyrene gikk i land, men de kunne kanskje benytte andre mekanismer for å høre.
Siden lungefisken stort sett ikke har forandret seg de siste 300 millionene årene, gir den manglende hørselen en indikasjon på at de første landdyrene også var helt døve.
Hørsel krever store endringer i øret
Annonse
Følsomhet for lyd på land har i stedet vært en langvarig og komplisert prosess, som først er utviklet i løpet av mange millioner år.
Dette har fossile funn fra paleontologien også indikert, og det bekreftes nå av forskernes hørselsforsøk.
Utviklingen har ifølge Christensen-Dalsgaard krevd minst tre større endringer i øret:
– For at landdyrene skulle kunne høre, måtte det indre ørets sanseceller først endres, mellomøreknokkelen måtte løsne for å øke følsomheten, og trommehinnen måtte dannes og knyttes til mellomøreknokkelen.
Først da var øret velegnet til å høre luftbåren lyd.
Hørselen måles som på små barn
Forskerne har målt lungefiskens hørsel og vibrasjonssans ved hjelp av elektroder som måler det elektriske signalet som oppstår i hjernen når den reagerer på enten lyd eller vibrasjon.
Det ble ikke dannet noe signal når lungefisken ble omgitt av lyd, noe som betyr at den er døv.
For å måle om den kan høre noe, setter forskerne inn elektroder under huden på den lettere bedøvede lungefisken.
En elektrode over øret og en over hjernestammen måler om det er noe elektrisk signal i hjernen. Det sammenlignes med signalet fra en tredje referanseelektrode som er plassert bak hodet på fisken.
På den måten blir ikke målingene forstyrret av signaler fra musklene.
Ifølge Christensen-Dalsgaard er metoden den samme som man bruker til å måle hørsel i spedbarn, siden man ikke kan spørre om de kan hører noe.
Annonse
Eneste forskjell er at lungefiskene ble lett bedøvet og fikk elektrodene stukket inn under huden, mens småbarn i stedet får ha dem utenpå huden.
Jakob Christensen-Dalsgaard mfl: Hearing in the African lungfish (Protopterus annectens): pre-adaptation to pressure hearing in tetrapods? Biology Letters, doi: 10.1098/rsbl. 2010.0636. Se sammendrag