En bison lik dagens europeiske, malt i Marsoulas-hula i Haute-Garonne i Frankrike i Magdalénienkulturen, som eksisterte for mellom 17 000 og 12 000 år siden.   (Foto: Carole Fritz)
En bison lik dagens europeiske, malt i Marsoulas-hula i Haute-Garonne i Frankrike i Magdalénienkulturen, som eksisterte for mellom 17 000 og 12 000 år siden. (Foto: Carole Fritz)

Hulekunstnere malte hittil ukjent bison

Nye DNA-analyser viser at det trolig ikke bare er ulik kunstnerisk stil som har gjort eldgamle bisonbilder forskjellige.

Publisert

Bison var ett av yndlingsmotivene til de tidlige malerne, som dekorerte hulevegger for flere titusener av år siden. Det er funnet hele 820 bilder av disse dyra, på ulike steder i Europa.

Men dyra på bildene er ikke like. De deler seg inn i to kategorier:

På de tidligste maleriene har de ofte lange horn, og den typiske overdimensjonerte forkroppen som vi finner igjen hos dagens amerikanske bison. 

Eksempel på de to typene bison som går igjen i hulemaleriene. Øverst en steppebison-lignende figur fra Lascaux-hula i Frankrike. Nederst en visent-aktig type fra Pergouset-hula i Frankrike. (Foto: (Illustrasjon: Soubier m. fl.))
Eksempel på de to typene bison som går igjen i hulemaleriene. Øverst en steppebison-lignende figur fra Lascaux-hula i Frankrike. Nederst en visent-aktig type fra Pergouset-hula i Frankrike. (Foto: (Illustrasjon: Soubier m. fl.))

På mange av de senere bildene er derimot hornene kortere og kroppen mer balansert, som hos den europeiske bisonen – visenten.

Forskerne har antatt at forskjellene bunnet i individuelle og kulturelle ulikheter hos kunstnerne.

For tidligere visste vi bare om én bisonart i det forhistoriske Europa – den nå utdødde steppebisonen.

Men kan hulekunstnerne likevel ha dokumentert tilstedeværelsen av to ulike typer bison?

Hybrid

Julien Soubrier fra University of Adelaide og forskerkollegaer fra flere land har forsøkt å komme til bunns i saken. De har analysert DNA-materiale fra mange gamle bisonlevninger.

Og nå mener de at mye tyder på at det faktisk var to varianter av dyrene, akkurat slik de for lengst døde menneskene malte.

Den ene typen var steppebisonen, som minnet om den svært så fortunge amerikanske bisonen.

Den andre var en litt slankere bison som ligner mer på visenten. Dette var en hybrid mellom steppebisonen og uroksen – forfedrene til dagens storfe – som oppstod for rundt 120 000 år siden, skriver Soubrier og co.

Ble forfedre til visenten

DNA-analysene viser at begge typene bison levde i Europa, og trolig vekslet på å være den dominerende arten, ifølge forskerne. Til slutt døde steppebisonen ut. Men hybriden levde videre.

Dagens europeiske visent er etterkommer av denne bisonarten.

En art som altså nå er gjenoppdaget av menneskene, 15 000 år etter at ukjente kunstnere behørig beskrev den på hulevegger i Europa.

Kulltegning av steppebison i Chauvet-Pont d'Arc-hula i Frankrike. Maleriet er fra Aurignac-perioden, som var for rundt 40 000 til 26 000 år siden. (Foto: Carole Fritz)
Kulltegning av steppebison i Chauvet-Pont d'Arc-hula i Frankrike. Maleriet er fra Aurignac-perioden, som var for rundt 40 000 til 26 000 år siden. (Foto: Carole Fritz)

Referanse:

Julien Soubrier m. fl., Early cave art and ancient DNA record the origin of European bison, Nature Communications, oktober 2016.