En bevinget robot lærer å fly

I utgangspunktet hadde den ingen data om hva det er å slå med vingene, eller hvordan man gjør det. På noen få timer, etter noen forsøk på snarveier, skjønte den likevel prinsippet som naturlig evolusjon brukte millioner av år på.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Roboten har meterlange vinger laget av tre, som er dekket med en lett plastfilm. Ikke helt så grasiøs som en svale, altså. Små motorer på roboten gjør det mulig for den å bevege på vingene fremover eller bakover, opp eller ned, eller å vri dem i begge retninger, skriver New Scientist.

Roboten jukset

Forskerne fra Chalmers tekniska högskola i Göteborg festet roboten til to vertikale stenger, slik at den kunne skli opp og ned. Roboten var også festet i et elastisk bånd på undersiden, og en bevegelsesdetektor som målte hvor stor høyde roboten klarte å komme opp i.

I begynnelsen gjorde roboten bare frenetiske rykninger, men så fant den ut av noen bevegelser som kunne gi den høyde. Først jukset den ved å stå på vingetuppene, en snarvei som ble videreutviklet ved at den satte den ene vingetuppen på noen objekter som lå under roboten ved en feiltagelse.

Tok tre timer

Etter tre timer forkastet imidlertid roboten disse metodene, til fordel for en mer effektiv vingeslagsteknikk, hvor den roterte vingene 90 grader og hevet dem før den roterte dem tilbake til horisontalstillingen og senket dem.

Dermed sklei roboten oppover på stengene den var festet i.

Hvordan er det mulig?

Et dataprogram matet roboten med tilfeldige instruksjoner - 20 i sekundet - for å teste bevegelsene med vingene. Hver instruksjon gav enten roboten beskjed om å ikke gjøre noe, eller om å bevege litt på vingene i forskjellige retninger.

Tilbakemeldinger fra bevegelsesdetektoren gjorde det mulig for dataprogrammet å finne ut hvilke sett med instruksjoner som var best til å gi oppdrift. Programmet kombinerte de mest vellykkede bevegelsene i par, og nye sett med instruksjoner ble skapt ved å bytte tilfeldig mellom vellykkede instruksjonspar.

Disse andregenerasjons instruksene ble sendt tilbake til roboten og evaluert før programmet skapte enda en ny generasjon, og så videre?

Tok aldri av

Selv om roboten skjønte hvordan den skulle få mest oppdrift, var den ikke på noe tidspunkt i ferd med å ta av. Altså var den langt fra svalens krumspring på himmelhvelvingen. Men for forskerne beviste den et viktig poeng.

- Dette forteller oss at denne typen evolusjon er i stand til å komme fram til konseptet om å fly, sier Peter Bentley til New Scientist. Han jobber med evolusjonær databehandling ved University College London.

- Denne tingen kommer aldri til å fly, fordi motorene ikke har styrken til å gjøre det, sier han om roboten som må nøye seg med å skli opp og ned på stengene sine.

Powered by Labrador CMS