Den påståtte vitenskapen ID, intelligent design, er en religiøs bevegelse hvis eneste interresse av vitenskap synes å være å erstatte den med tankegods fra middelalderen.

Ikke desto mindre er dette en bevegelse vi må ta på alvor. Ikke slik å forstå at det er noen overhengende fare for å få amerikanske tilstander her i landet, men det kreasjonistiske tankegodset lever, ikke bare i bedehusmiljøene, men også blant akademikere og politikere.

Slik sett kan John Brockmans bok “Intelligent Thought” være et hendig redskap: 16 relativt korte og lettleste essays fra noen av verdens fremste fagfolk tar for seg fenomenet ID fra flere ståsteder. Tilsammen gir de leseren et godt innblikk i flere av aspektene ved og problemene rundt det egentlig nokså pussige kulturfenomenet intelligent design.

“Ingenting gir mening”

Genetikeren Theodosius Dobzhansky er berømt for uttalelsen “Ingenting innen biologi gir mening, med mindre det sees i lys av evolusjon”.

“Vi kan legge til at “Ingenting innen biologi gir mening, sett i lys av intelligent design”“, skriver evolusjonsbiologen Jerry A. Coyne i sitt essay “Intelligent Design: The faith that dare not speak its name”.

Her tar han blant annet for seg poenget med alle de eksemplene på dårlig design som finnes der ute i naturen, slik som at menneskets pusterør og spiserør åpner seg om trent på samme sted - hvilket stadig vekk fører til at folk kveles.

Det finns mengder av liknende tilfeller av “dårlig design”, som vår dårlige rygg, det faktum at barn fødes rett ved analåpningen, rudimentære organer osv.

Er dette det beste en “intelligent” designer klarer å komme opp med?, spør Coyne.

Både kreasjonister og enkelte vitenskapsfilosofer har forsøkt å ufarliggjøre dette velbrukte argumentet med å påstå at man ikke kan bruke det, fordi man ved å sette krav til at design i naturen skal være perfekt design, forutsetter noe om hva og hvordan et guddommelig vesen tenker.

- Tenk om Gud hadde en dårlig dag, spøkte for eksempel kreasjonisten Paul Nelson, da han turnerte norske universiteter og bedehus for et par uker siden.

Men nå er det for det første ikke evolusjonsbiologene som trekker Gud inn i likningen, og dermed gjør at Nelson må flåse om skaperens behov for kaffe på morrakvisten.

Evolusjonsbiologene klarer seg nemlig godt uten noen designer - intelligent eller ikke.

Poenget er imidlertid et annet:

Mangelen på perfeksjon i “skaperverket” gir mening, bare dersom vi antar at evolusjon har funnet sted.

Gjør vi det, kan vi nemlig forklare hvorfor naturen noen ganger virkelig har kronglet det til for seg selv - som når den for eksempel ser seg nødt til å utstyre giraffen med en fem meter lang nerve fra hjernen til svelget - en avstand som bare er tretti centimeter. Dette har noe å gjøre med giraffens utvikling.

Forutsetter du derimot at det står en designer bak, blir det hele meningsløst.

Svindelen

Filosofen Daniel C. Dennetts handler om det han kaller “the intelligent-design hoax”, om hvordan kristne lobbyister har klart å få fremstående politikere til å tro at ID representerer en seriøs utfordring for vitenskapen.

“Teach the controversy” - er et velkjent slagord som kreasjonistene bruker for å spille på amerikanernes tradisjonelle motstand mot urettferdighet. Skal den ene få slippe til, så må jo også den andre.

Men skal det være snakk om rettferdighet, så må kontroversen være reel. En uenighet mellom et vitenskapelig og religiøst syn gjelder ikke, dersom argumentet er at de begge skal inn i biologitimene.

Derfor forsøker ID-lobbyistene å framstille ID som vitenskap, og impliserer at det er en del av den alltid pågående vitenskapelige disputt.

Som eksempel bruker Dennett ID-ideologen William Dembski. Først misbruker eller misrepresenterer han en forskers arbeid. Dersom dette fører til en rasende reaksjon, hvilket skjer fra tid til annen, bruker han reaksjonen som bevis på faglig motsetning - som fortjener å havne i pensum.

Men den sinte reaksjonen skyldes ikke faglig uenighet, men derimot sinne over å ha blitt misbrukt. ID er bare religion i forkledning, og ingen faglig utfordrer for evolusjonsteorien.

Faktum er, skriver Dennett, at ingen hypotese bygget på ID noensinne har vært en rival til biologien.

Dette er kanskje overraskende for folk som tror ideen om intelligent design virkelig konkurrerer med hypotesen om ikke-intelligent design gjennom naturlig utvalg.

Men å si, for eksempel “Du har ikke forklart alt ennå”, slik ID’ere stadig gjør når de angriper evolusjonsbiologien, er langt unna å presenterer en rivaliserende teori. Selvfølgelig har ikke evolusjonsteorien forklart alt - men ID har så langt ikke forsøkt å forklare noe som helst.

Intelligent aliens

Richard Dawkins påpeker i sitt essay “Intelligent aliens”, der han for anledningen blir med IDerne et lite stykke på veien, at en forklaring som baserer seg på det overnaturlige (Gud), slett ikke er vitenskap, rett og slett fordi den ikke kan forklare noe som helst. For hvor kom Gud fra?

Men la oss likevel, for sportens skyld, gå ut fra at det finnes en designer - som ikke er Gud - men kanskje en alien.

Etter noen interessante betraktninger omkring SETI, prosjektet som leter etter intelligent liv i universet, konkluderer Dawkins med at uansett hvem designeren måtte være, så er vedkommende et resultat av naturlig utvalg - altså evolusjon.

Dermed faller det lille IDerne har av argumentasjon. De sier at en eller annen struktur i naturen er såkalt “ikke-reduserbart komplekst” (et fenomen de fleste biologer benekter eksistensen av).

Av dette konkluderer de at nevnte struktur ikke kan ha utviklet seg gradvis.

Altså må den være designet.

Argumentasjonsrekken bulgner selvsagt av logiske feiltrinn - men disse kan du trygt overse, hevder Dawkins videre, på sitt karakteristisk provoserende vis - for designeren er som sagt selv et resultat av den samme prosess IDerne ønsker å motbevise.

Hva har moral med religion å gjøre?

Hjernefoskeren Steven Pinker er en annen av kjendisforskerne på forfatterlista. I essayet “Evolution and ethics” går han gjennom diskusjonen om hva i all verden moral egentlig har å gjøre med religion?

Diskusjonen er selvsagt relevant, ettersom mye av motstanden mot evolusjonsteorien, og forsvaret for ID, baserer seg på en redsel for at samfunnet skal forderves, moralsk forderves.

Men det finnes da moral uten religion.

Det kan kanskje stemme, skriver Punker, at ikke-troende, dersom de kunne overliste politi og lovverk, og ellers unngå alle de straffereaksjoner mennesker utsetter hverandre for - da ville de ikke stanses av trusselen om et evig liv i helvete.

På den annen side ville de heller ikke fristes av utsiktene til evig liv i himmelen som belønning for å bombe tusenvis av mennesker.

Moralen øker i samfunnet, etterhvert som historien skrider frem, skriver Pinker videre. Slaveri, dødsstrafff, tortur, blodfeider, folkemord - alt dette forsvinner over store deler av verden. men ikke i takt med noen religiøs utbredelse.

Mennesket blir rett og slett mer moralsk fordi vi utvikler oss sosialt, i henhold til den gyldne regel - gjør mot andre, som du ønsker andre skal gjøre mot deg - en regel som finnes i alle kulturer.

Darwins omvendelse

Alt dette er vel og bra, en argumentsamling klar til bruk for dem som vil debattere religiøse medisinstudenter, avisredaktører eller fysikkprofessorer.

For undertegnede lå den store gleden ved “Intelligent Thought” imidlertid i noen av de essayene som er skrevet av mindre velkjente, men ikke mindre talentfulle figurer.

Dette er essays som ikke går så direkte på polemikk mot kreasjonisme. De er skrevet av sentrale fagfolk, og handler rett og slett om det de liker aller best - faget sitt. Konsekvensene for ID ligger mer diskret i krokene.

Frank J. Sulloway beskriver hvordan Darwin, da han besøkte Galapagos, så det hele med en kreasjonists briller - og dermed gikk glipp av viktige detaljer. Disse detaljene, som for eksempel de senere så berømte finkene, ble han først oppmerksom på halvannet år senere, etter hjemkomsten til England.

På Galapagos forsto Darwin faktisk så lite at han nok samlet finker, men unnlot å notere hvor han fant dem. Og de like verdifulle skilpaddene, de spiste han underveis og kastet matrestene over bort…

Neil Shubin forteller likeledes en fabelaktig historie om hvordan fiskene gikk på land. Da han fant noen svært avgjørende funn for kort tid siden, måte han benytte seg av evolusjonsteoriens evne til å gjøre forutsigelser - en egenskap som selvsagt gjør at evolusjonsteorien er en ekte vitenskapelig teori, som kan testes.

Det dyret som utviklet lemmer, det som gjorde overgangen fra finner til bein, hvor kan det finnes og hvordan vil det se ut? spurte han seg selv. Deretter reiste han ut og fant det.

Tim D. Whites essay om menneskets utvikling, basert på hans eget mangeårige arbeid i Etiopia, er antagelig essaysamlingens høydepunkt. Jeg foreslår at du kjøper boka, og leser det sjøl.

Intelligent Thought- Science versus the intelligent design movement
Av John Brochman (red)
Vintage Books, 2006
256 sider