De har vært venner lenge, menneske og hund.

En gang for mange tusen år siden fant de sammen og den ville ulven ble etter hvert tam. Kanskje fordi ulven var en nyttig jaktkamerat og mennesket en god matmor, kanskje fordi mennesket ville spise ulven.

Men det er høyst uklart hvor dette skjedde.

Nå argumenterer noen forskere for teorien om at ulven ble tam to steder parallelt.

De mener både DNA-analyser og arkeologiske utgravinger støtter konklusjonen deres.

Både Europa og Asia?

Forskergruppa har analysert DNA fra en rekke hunder, før og nå.

De har genmateriale fra 59 hunder som levde for mellom 14 000 og 3000 år siden og en fullstendig genprofil, et genom, fra en 4800 år gammel hund. Dette har de sammenlignet med genene til moderne hunder og ulver.

Forskerne finner to klart forskjellige profiler i det gamle DNAet. Det kan tyde på at hundene hadde to forskjellige opphav, både i Asia og Europa.

Levningene etter de eldste hundene som er funnet i Øst-Asia er mer enn 12 500 år gamle. Og de første europeiske hundene ble trolig tamme for minst 15 000 år siden.

Samtidig og flere tusen år seinere hadde altså hundene fra de to områdene helt ulikt DNA.

Derfor kan de ikke stamme fra samme ulv, mener forskerne.

Flyttet vestover?

De tror den ene hundetypen fulgte med mennesker som flyttet vestover fra Asia til Europa en gang for 14 000 til 6400 år siden og etter hvert tok så godt som over for de europeiske hundene.

For det eldgamle DNA-et fra de første europeiske hundene finner de ikke igjen hos moderne hunder i Europa. Så her må noe ha skjedd underveis i historien.

Men funnene er veldig usikre, mener Eli Knispel Rueness. Hun er forsker ved Senter for økologisk og evolusjonær syntese (CEES) ved Universitetet i Oslo og har lest artikkelen i tidsskriftet Science.

Rueness mener studien tilfører lite nytt, men at den er nok et innlegg i debatten om hvordan ulv ble til tam hund.

– Analysen de har gjort er grundig. Problemet er at materialet de jobber med ikke er fullstendig nok. For eksempel har de bare DNA fra to ulver, og det er moderne ulver fra Russland, sier hun.

Det er et felles problem for denne typer studier, ifølge Rueness.

– Den variasjonen som finnes blant både ulver og hunder, blir sjelden tatt med i slike analyser. Og forskerne sammenligner alle gener opp mot et referansegenom som er gener fra én type hund, en boxer.

Hun forteller at noen forskere jobber med å lage et nytt referansegenom av ulve-DNA for å se hvordan det påvirker resultatene.

Asia?

Det er så usikkert hva som egentlig skjedde da ulven og mennesket ble venner at forskerne skriver i artikkelen at konklusjonen deres foreløpig bare er en hypotese.

Skjønt en av forskerne virker sikker på at han har funnet løsningen når han forteller om funnene i en video fra University of Oxford.

Han møter nok motstand hos andre forskere. For meningene er mange. forskning.no har flere ganger skrevet om opprinnelsen til det trofaste dyret. Hver gang er det en ny historie: Som at ulven kan ha blitt tam allerede for 135 000 år siden, eller at det ble gjort forsøk på å temme den for rundt 33 0000 år siden i Sibir, men at det avgjørende møtet mellom menneske og ulv antakelig foregikk seinere.

Kanskje det skjedde i Nord-Afrika eller Midtøsten for mellom 11 000 og 6000 år siden, mener noen.

Også tidligere har forskning antydet at hunden har slått seg sammen med mennesket ved flere anledninger. Så den er ikke ny, den teorien heller.

Afrika?

Det kan hende at hunden først ble tam ett sted og deretter spredde seg videre til andre verdensdeler, medgir forskerne bak den nye studien.

Men da burde man vel funnet noen spor etter dem et sted midt mellom øst og vest? Ingen hundelevninger eldre enn 8000 år er funnet i Sentral-Asia eller i land som India. Dette mener forskerne styrker teorien deres om at hundene oppsto uavhengig av hverandre på to steder.

Fraværet av arkeologisk materiale er ikke et særlig godt argument, mener Eli Knispel Rueness. Arkeologene har lett mye grundigere i Europa enn i Sentral-Asia. Og det er forskjell på hvor godt levninger bevares på ulike steder.

I Afrika har for eksempel mye historie blitt borte på grunn av jordsmonn og klima. Selv har Rueness forsket på genene til afrikansk ulv. Hun tror at ulven like gjerne kan ha blitt tam der.

Men de fleste ser ut til å mene at hunden kommer fra Asia eller Europa. For noen år siden fant forskere stor genetisk variasjon hos halvville afrikanske hunder, noe som viste hvor vanskelig det er å trekke sikre konklusjoner ut fra genmaterialet.

– Spriker i alle retninger

Ingen vet ennå helt hvordan hunden ble tam, understreker Rueness.

– Jeg vil si at det fortsatt er ganske åpent. Når det er så mange studier som spriker i alle retninger, betyr det at mange brikker mangler.

Flere forskergrupper grubler på saken for tida, forteller hun.

– Det blir spennende å følge med.

– Hvorfor er det så mange som forsker på hvordan hunden ble tam?

– Hundens historie handler også om menneskenes historie. Det gjør det kanskje enda mer attraktivt for oss. Hunder er jo populære og har tydeligvis vært det veldig lenge.

Referanse:

Laurent A. F. Frantz: Genomic and archaeological evidence suggests a dual origin of domestic dogs. Science, 3. juni 2016. Vol. 352, nr. 6290. DOI: 10.1126/science.aaf3161