John Bolton, tidligere sikkerhetsrådgiver for Trump, kom i år med boka «The room where it happened». Der advarer han om at Donald Trump på nytt vil ønske å trekke USA ut av Nato hvis han vinner valget.

Da Trump sist var president, truet han altså med dette, som ingen andre amerikanske presidenter tidligere hadde foreslått.

Senest i februar i år sa Trump at han vil oppfordre Russland til å gjøre «hva faen de vil» med medlemmer i alliansen som ikke når målet om å bruke to prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP) på forsvar. 

23 land har innfridd målet

For ti år siden var det bare USA, Storbritannia og Hellas som brukte minst to prosent av BNP til militære utgifter. 

Senere har spesielt flere av Nato-landene nær Russland – Polen, Estland, Latvia, Litauen, Romania og Bulgaria – økt forsvarsbudsjettene sine. 

På Natos toppmøte i Washington i sommer var det 23 land – inkludert Norge – som lå an til å bruke minst 2 prosent av BNP på forsvarsutgifter i 2024. 

Bare ni land ligger nå etter. 

En effektiv Trump-pisk mot Norge

Flere land har altså rustet opp forsvaret sitt, først etter Russlands okkupasjon av Krim og deretter enda mer etter Russlands fullskala invasjon av Ukraina. 

– Men vi skal ikke undervurdere hvor effektiv Trumps pisk har vært, sier Paal Sigurd Hilde. 

Norge er eksempel på et land som har latt seg piske, mener professoren ved Institutt for forsvarsstudier (IFS).

– Den største økningen i Norges forsvarsbudsjett kom ikke etter den russiske invasjonen i 2022. Først våren 2023 ble det besluttet at Norge skulle nå 2 prosent av BNP innen 2026. 

Ville ikke i skammekroken

Den viktigste driveren var ikke en endret trusselvurdering av Russland, mener forsvarsforskeren.

– Jeg tror heller det handlet om at norske myndigheter ikke hadde så lyst til å reise til Nato-toppmøtet i Vilnius i 2023 uten en plan om å komme opp på to prosent. Norge var ett av veldig få land som ikke hadde en slik plan.

I vår, like før Nato-toppmøtet i Washington, ble det tatt en beslutning om at vi skal klare dette målet allerede nå i 2024. 

I 2023 så det ut som at Norge var i en minkende gruppe land som ikke ville nå to prosent-målet i 2024, forteller Hilde.

– Norge ville med andre ord ikke havne i skammekroken, kanskje særlig fordi det så ut som at Trump igjen kunne bli president i USA. Akkurat det var nok en veldig viktig driver for beslutningen om å øke forsvarsbudsjettet i år.

Vil likevel ikke være fornøyd

Til tross for at de fleste land nå har økt budsjettene til forsvaret, tror likevel ikke Hilde at Donald Trump kommer til å være fornøyd om han blir president.

– Spørsmålet vil komme opp igjen, for dette er også en innenrikspolitisk sak i USA. 

– Donald Trump vil gjerne kunne skryte av at han er tøff mot allierte. 

Samtidig peker professoren ved Institutt for forsvarsstudier på at dette vil kunne bli en litt vanskelig argumentering for Trump. Flere europeiske Nato-land vil i årene framover nemlig komme til å bruke en større andel av nasjonalproduktet sitt på militæret enn det USA gjør. 

– USAs andel har falt de senere årene. De kan komme ned mot 2,7 prosent neste år, ifølge noen prognoser. Da vil flere europeiske land ligge høyere.

NATO-landene trappet opp militærutgiftene sine med under 4 prosent i 2022, med over 9 prosent i 2023 og de kan komme til å øke dem hele 18 prosent i 2024, ifølge en pressemelding fra Nato.

Mest vil bli brukt av Polen og Estland. USA holder inntil videre tredjeplassen og bruker mer penger på militæret enn alle de øvrige Nato-medlemslandene til sammen.

Kan ødelegge tilliten i NATO

Paal Sigurd Hilde tror ikke det er fare for at Donald Trump vil trekke USA ut av Nato om han blir ny president. 

– Europa er viktig for USA. Uansett vil Trump møte mye motstand både fra Kongressen og fra det amerikanske militæret om han prøver på det.

Hilde er mer bekymret for at Trump kan ødelegge tilliten som alliansen er bygd på – at vi skal hjelpe hverandre hvis krigen kommer. Det som ofte betegnes som kjernen i Nato-traktaten. 

– Som øverste leder for USAs militære styrker, kan han beslutte at USA ikke skal hjelpe et annet land om det blir angrepet. Det vil jo grunnleggende ødelegge Nato på kort sikt. Men organisasjonen vil fortsette å eksistere og vente på at Trump er borte. Da kan tilliten bygges opp igjen.

Vi er sterkere i Nord-Europa 

Paal Sigurd Hilde mener det vil det ta lang tid før Russland vil bli i stand til å angripe et Nato-land, selv med kinesisk hjelp.

– Jeg tror at det etter Ukraina-krigen vil ta mer enn de tre til fem årene Etterretningstjenestens rapport «Fokus 2024» hevder det vil ta, før Russland vil bli i stand til å utfordre Nato militært.

Innen den tid har vi bygd opp et svært sterkt nordeuropeisk Nato, tror professoren. 

– Det vil gjøre oss mindre avhengige av USA, selv om ingen selvsagt håper at USA ikke vil ønske å støtte oss.

Forsvarsforskeren kommer derfor ikke til å ligge våken om natten selv om mye skulle gå galt etter presidentvalget i USA, sier han.

Undervurderer hvor viktig USA er

Øystein Tunsjø er også professor ved Institutt for forsvarsstudier (IFS). Han er ikke like overbevist som Hilde om at et styrket europeisk forsvar kan bli en erstatning for USAs militære styrke.

Det er mange hindringer Europa står overfor om vi skal klare oss militært uten USA, mener han.

– Vi har verken penger nok eller nok politisk vilje til å gjennomføre den nødvendige satsingen på forsvar.

Tunsjø er samtidig enig med Hilde i at USA neppe kommer til å trekke seg ut av Nato.

– Kongressen vil ikke gå med på det. Trump vil heller ikke se seg tjent med det, sier Tunsjø.

USA forbereder seg på krig med Kina

Også han mener Trump kan si seg fornøyd med at mange europeiske land nå har økt sine forsvarsbudsjetter. 

Samtidig peker han på hvor viktig det er at Europa tar mer ansvar for sitt eget forsvar.

– Uansett om USAs president etter 5. november heter Harris eller Trump, så vil begge forberede seg på en mulig krig mot Kina på litt lengre sikt. Derfor har de ikke mulighet til å være like tungt involvert i forsvaret av Europa. Det gjør at Europa må ta enda mer ansvar for sin egen sikkerhet. 

Mener Russland vil styrke seg raskere enn mange tror

Når Kina blir hovedutfordreren til USA og trekker amerikanerne bort fra Europa, vil det gi Russland mulighet til å styrke seg militært, mener Tunsjø. 

– Det vil kunne ta tid før Russland bygger seg opp igjen etter Ukraina- krigen. Men det kan gå mye raskere enn mange tror. 

– De har gått på en smell i Ukraina. Men når de nå bygger opp forsvaret igjen, har de lært noe, sier han. 

– Nå vet også Russland mer om hva de trenger for å føre en moderne krig. I motsetning til oss i Europa, som bygger opp forsvaret litt uten mål og mening. 

Vil få våpen fra Kina

I dag er Kina forsiktig med å gi militær støtte til Russland. Hvis det blir en fredsavtale med Ukraina, kan Kina selge våpen til Russland, mener Tunsjø. 

– Hvis Beijing velger å støtte Russland militært, vil de få mye våpen fra Kina.

– Kina har fått fart på militærteknologien. Det ekstremt store teknologiske gapet som har vært mellom Kina og USA, har allerede minsket betraktelig. 

Dette bekymrer amerikanerne, sier han.

Opptatt av hva som skjer i samfunnet?

Utdanning, familie, økonomi, politikk og ledelse er bare noe av det du blir oppdatert på i nyhetsbrev fra forskning.no.

Meld meg på