Hvorfor får vi kjøpt rusbrus i matbutikken selv om Norge ønsket et forbud? Hvorfor kan ungene våre bli eksponert for godterireklame selv om Norge ikke ønsker det?

Det er en kjensgjerning at alkohol, tobakk og usunne mat- og drikkevarer utgjør en trussel mot folkehelsen. Postdoktor Martin Hennig ved Universitetet i Tromsø har undersøkt hvordan EU- og EØS-rettens krav om fritt varebytte påvirker statenes mulighet til å begrense skadevirkningene som disse produktene påfører befolkningen.

– Jeg synes det er interessant å undersøke hvordan EU- og EØS-retten påvirker nasjonale myndigheters mulighet til å bestemme over anliggender som ikke er økonomiske. I visse tilfeller forhindrer EØS-retten faktisk Norge i å innføre konkrete folkehelsetiltak, sier Hennig. 

I doktoravhandlingen sin kritiserer han EU- og EØS-retten for å komme i veien for innføring av restriktive folkehelsetiltak på nasjonalt nivå. Han er også kritisk til at EU- og EØS-retten virker liberaliserende på nasjonal rus- og næringsmiddelpolitikken.

Tapte om rusbrus 

Han bruker rusbrusen som ett eksempel:

– Norge ønsker i utgangspunktet en streng alkoholpolitikk, med vinmonopol, reklameforbud og begrenset tilgang til alkohol. Men da Norge ville at rusbrus skulle selges på Vinmonopolet, anla EFTAs overvåkningsorgan, ESA, sak mot Norge på grunnlag av EØS-avtalen.

– Norge endte med å tape og konsekvensen er at rusbrus i dag selges i dagligvarebutikkene, sier Hennig.

Saksøkt av Kelloggs

Han forteller at det samme skjedde med berikede matvarer. Dette ville Norge også forby på grunn av mistanke om at det kan være helseskadelig å innta for store mengder matvarer tilsatt vitaminer og mineraler.

Da ble Norge saksøkt av Kelloggs, som solgte jernberiket corn flakes.

– Norge tapte i EFTA-domstolen og må dermed i ettertid tillate salg av mange forskjellige typer berikede matvarer i matbutikkene, forteller Hennig.

Norge et foregangsland

Norge har også prøvd å forby reklame rettet mot barn for sjokolade og brus. Her ble EØS-retten brukt som brekkstang for å hindre innføring av reklameforbudet. Norske politikere valgte i denne saken å skrinlegge planene om å innføre tiltaket.

Det er imidlertid langt mindre reklame rettet mot barn i Norge enn i mange andre land. 

 – Det er fordi Norge har signalisert at produsentene må vise skjønn, ellers vil norske myndigheter igjen vurdere å innføre forbudet, og det er noe produsentene frykter. Næringsmiddelindustrien sier derfor at de tar såkalt ansvar og reklame for usunn mat rettet mot barn er mer forsiktig i Norge enn i mange andre land, forklarer forskeren.

– Norge har måttet gi etter i en del saker, men er faktisk et foregangsland når det gjelder å begrense reklame for rusmidler og usunne næringsmidler, mener Hennig.

Lettere med reklameforbud mot rusmidler

Norge har også lykkes i å holde på forbudet mot alkoholreklame. Dette er lov i andre land, blant annet i vårt naboland Sverige.

– Det er enklere å begrunne behovet for reklame- og omsetningsrestriksjoner mot alkohol. Dette er fordi alkoholens skadevirkninger er så godt dokumenterte. Alkohol er farlig og samfunnet ønsker å skåne befolkningen, spesielt barn og unge, sier Hennig.

Han forklarer at det er vanskeligere for norske myndigheter å bevise at det er nettopp reklame for sjokolade og andre søtsaker som fører til overvekt i befolkningen, fordi sammenhengen her er mer kompleks. Det kan finnes flere årsaker til overvekt, for eksempel manglende fysisk aktivitet blant barn og unge.

– Viktig og nyskapende

Førsteamanuensis Markus Hoel Lie ved Det juridiske fakultet på UiT, mener doktoravhandlingen til Hennig er viktig og nyskapende. 

– Hennig stiller seg kritisk til tendensen til at hensynet til frihandel går foran hensynet til folkehelsen. I arbeidet tas det til orde for at hensynet til folkehelsen må vektlegges mer i vurderingen av om nasjonale restriksjoner av denne type er lovlig. Arbeidet er viktig og nyskapende både juridisk og politisk, fastslår Lie.

Referanse: 

Martin Hennig: Frihandel med helseskadelige rus- og næringsmidler. EU- og EØS-rettens rammer for nasjonalt vern av folkehelsen. Universitetsforlaget 2015.