Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Agder - les mer.
Stadig flere elbiler selges, og det betyr stadig flere batterier som må håndteres.(Illustrasjon: Colourbox)
EU har store ambisjoner for resirkulering av batterier
Batteriindustrien blir stadig grønnere, viser ny rapport.
Magnus NødlandSkogedalKommunikasjonsrådgiver
Universitetet iAgder
Publisert
Med stadig flere elbiler på markedet øker behovet for resirkulering av elbil-batterier.
Batteriene inneholder kobolt, som i hovedsak utvinnes fra gruver i Kongo. Gruvedrift i Kongo er omstridt og vilkårene for gruvearbeiderne er elendige. Dødsfall, barnearbeid, forurensning og ødeleggelse av landområder er bare noen av konsekvensene gruvedriften får.
Ved å resirkulere batteriene kan vi holde kobolten i Europa og unngå å bidra til en uetisk gruvedrift.
Universitetet i Agder er en av samarbeidspartnere i et forskningsprosjekt der formålet er å se på hvordan Europa kan håndtere elbil-batterier bedre.
EU har endret sin politikk
Den første rapporten fra prosjektet er basert på data fra 19 intervjuer med sentrale aktører innen EUs policy-utforming for batterier. Dette er de som legger planene for nye regelverk til batteri-industrien som alle EU-land må forholde seg til.
I rapporten viser forskerne at EUs politikk om batterier har blitt stadig grønnere. I starten av 2010 konsentrerte politikken seg om hvordan land best kunne kaste gamle batterier.
Nå har politikken dreid seg mot oppbyggingen av en industri for resirkulering av batterier, konkurransekraft og stadig flere miljøvennlige løsninger.
Noen av endringene som har kommet, eller som er på vei:
Batterier og håndteringen av dem er en sentral satsing i EUs Green Deal og Industrial Strategy.
Det ventes ny EU-regulering av batterifeltet rundt oktober 2020. Her vil EU gå fra et direktiv som gir rom for nasjonale variasjoner, til en felles regulering som strømlinjeformer industrien og markedet.
EU viser tydelige ambisjoner om å beholde mer batteriavfall i Europa og resirkulere det her, istedenfor å sende det til resirkulering i Asia.
– Gjennom EUs grønne vekststrategi og den nye handlingsplanen for sirkulær økonomi og ny industriell strategi, viser EU at de setter håndtering av batterier høyt på den politiske agendaen, sier Terese Birkeland som har vært med å skrive rapporten.
De gjeldende EU-reguleringene for håndtering av batterier ble innført i 2006, en god stund før elbil-salget virkelig tok av. Fra 2010 til 2019 økte antall elbiler i Norge fra rundt 3300 til over 260 000.
Salget øker også i Europa, men ikke i like stor grad som i Norge. EU ønsker nå å tilpasse seg den nye markedssituasjonen.
– Jeg oppfatter EUs planer for batterihåndtering som ambisiøse. Reguleringene for håndtering av batterier har blitt sett på som utdaterte en god stund nå. Det var dermed ventet at det ville komme nye oppdateringer.
– Nå viser det seg imidlertid at EU-Kommisjonen vil legge frem et forslag om en mer omfattende plan for batterier som vil inneholde mer enn kun en revisjon av batteridirektivet fra 2006, sier Birkeland.
Forskningsprosjektet BATtery MANagement-prosjektet (BATMAN) blir beskrevet som grunnlaget for en fremtidig norsk batteriindustri, og har fått tildelt 12 millioner kroner fra Norges Forskningsråd og har en totalramme på 30 millioner kroner.
Glencore Nikkelverk, Elkem, Fiven, Hydro og Agder Energi er bedriftene som er med på prosjektet, og har bidratt med resterende finansiering av prosjektet.
UiA, NTNU, Institutt for energiteknikk og Institutt for transportøkonomi er de offentlige institusjonene som er involvert.
