Forskerne har gått dypere inn i tallene og identifisert 480 personer som i 2019 var negative til norsk EU-medlemskap, men som nå har endret syn og blitt positive.
Hos disse personene finner Tvinnereim to interessante trekk.
– Jo eldre folk er, desto mer positive er de blitt til EU etter at Ukraina-krigen begynte. Vi ser også et lite oppsving blant dem som er under 30 år.
Hvorfor det er de eldste i Norge som er blitt mest positive til EU, vet ikke forskerne. Tvinnereim tror at det kanskje kan ha noe med minnet om andre verdenskrig å gjøre. Men han understreker at dette bare er spekulasjoner.
– Det andre interessante vi finner, er at utdanning har mye å si for endring i synet på norsk EU-medlemskap. Folk med lang utdanning er blitt enda mer for EU enn de var før.
EU-motstand blant folk som stemmer Sp, Frp og Rødt
Ellers er skillelinjene i synet på EU som de har vært i mange år.
Mest for EU er folk som stemmer på partiene Høyre, Venstre og MDG.
Mest mot EU er folk som stemmer på Senterpartiet, Frp og Rødt. Tilhengerne av det nye Industri- og Næringspartiet (INP) står også fram som klare EU-motstandere.
– Dette er det samme som vi har sett lenge, sier Tvinnereim til forskning.no.
Annonse
At folk i Oslo er mest for EU og folk i Nord-Norge er mest mot, er også som før.
Ikke opptatt av utenrikspolitikk
Utenrikspolitikk er noe litt fjernt for folk i hverdagen.
Når det er valgkamp i Norge, så er slikt som helsepolitikk og økonomi gjerne vesentlig mer interessant for folk. Også klima og miljø er blitt viktigere.
– Norsk utenrikspolitikk har dessuten vært preget av mye enighet mellom de politiske partiene.
– Samtidig er det viktig for politikerne å ha en viss støtte for utenrikspolitikken i befolkningen. Det gjelder ikke minst når forsvarspolitikken begynner å koste, sier Tvinnereim.
Høy støtte til NATO
Også NATO har forskerne i Bergen spurt nordmenn om i undersøkelsen sin.
– Støtten til norsk medlemskap i NATO holder seg stabilt høy på 95 prosent eller mer, sier Tvinnereim.
– Der har den ligget både før og etter invasjonen av Ukraina i 2022.
For å komme litt tettere innpå hva folk mener, så har NMP-undersøkelsen også spurt mer konkret om deres syn på NATOs militære styrkeoppbygging i Øst-Europa.
Dette spørsmålet er folk blitt stilt både før og etter Russlands invasjon av Ukraina i februar 2022. Og nok en gang nå i 2023.
Annonse
Endret syn på NATO i Øst-Europa
– Da vi spurte folk i 2016, så var bare 27 prosent av dem positive til økt NATO-nærvær i Øst-Europa. Dette til tross for at Russland da hadde okkupert Krim-halvøya og gått inn i Donbass.
Men da forskerne stilte folk det samme spørsmålet etter invasjonen i 2022, så var hele 62 prosent blitt positive til NATOs styrkeoppbygging i Øst-Europa.
Kun 17 prosent var fortsatt negative. Andelen som svarte «vet ikke», hadde gått ned fra 17 prosent til bare 4 prosent.
– Også denne store endringen ser vi at holder seg når vi nå igjen spør folk om det samme i 2023, sier Tvinnereim til forskning.no.
Norsk medborgerpanel (NMP) er et forskningsrettet internettpanel med over 10.000 aktive personer som er blitt tilfeldig trukket ut fra Folkeregisteret.
Panelmedlemmer svarer på undersøkelser tre ganger i året.
NMP er et samarbeid mellom flere institutter ved Universitetet i Bergen og forskningsselskapet NORCE.
