Den ukrainske krisen har blitt det mest presserende sikkerhetspolitiske problemet i Europa og har ført til en dramatisk forverring i forholdet mellom Vesten og Russland. 

Forskere fra Norsk Utenrikspolitisk Institutt (Nupi) sett nærmere på EUs rolle i konflikten mellom Russland og Ukraina.

– EU har gått bort fra den verdibaserte tilnærmingen de hadde tidligere, hvor etiske aspekter hadde en større betydning for unionens sikkerhetshensyn, sier seniorforsker Pernille Rieker ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (Nupi).

– De har sett at EUs naboskapspolitikk ikke gjør det som intensjonen har vært – å bidra til fred og stabilitet i Europa, sier hun.

Naboskapspolitikken er EUs arbeid med nabolandene i sør og øst som har et mål om å skape mest mulig politisk samhørighet og økonomisk integrasjon.

Veien videre

Ifølge Rieker har Russland handlet på måter som har opprørt det internasjonale samfunnet, med annektering og destabilisering, og hun understreker at dette må få reaksjoner.

– Men vi ser også at stadig flere er opptatt av hvordan man skal gå videre. Det betyr ikke at EU nødvendigvis vil gå på akkord med sine verdier eller interesser, men vi ser at noen stiller spørsmål om EUs fremgangsmåte overfor nabolandene i øst bør justeres noe.

– Noen hevder at EU har vært for teknokratisk og i for liten grad tatt inn over seg de geopolitiske realitetene.

Ifølge seniorforskeren er EU i ferd med å legge om strategien overfor nabolandene i øst, blant annet fordi politikken så langt ikke automatisk har bidratt til mer fred og sikkerhet slik intensjonen var.

– En mer enhetlig naboskapspolitikk har blitt erstattet av mer fleksible prosesser der flere aktører er involvert på ulike nivåer for å bidra til institusjonsbygging i Ukraina, forklarer hun.

Visjoner på kollisjonskurs

– På sikt er håpet at både EU og Russland ønsker sikkerhet og stabilitet. Utfordringen er at Russland og EU har veldig ulike syn på hva som må til for å oppnå dette, sier Rieker.

Hun forklarer at mens EU tidligere har vist at de ønsker å skape stabilitet gjennom utvidelser og europeisk integrasjon, vil Russland ha anerkjennelse av og respekt for sine interessesfærer.

– Mens disse perspektivene dels er gjensidig utelukkende, har EU likevel innsett at de må forholde seg til Russland og nabolandene i øst på en annen måte enn tidligere og at det ikke er noen automatikk i at integrasjon og utvidelse fører til fred og stabilitet. Ved ikke å ta hensyn til Russland, har man skapt en farlig situasjon.

Økende spenning

– Er debatten om europeisk sikkerhet – og forholdet mellom EU og Russland – for polarisert?

– Det er en kjensgjerning at misforståelser og manglende evne til å se seg selv utenfra, men også en manglende evne til å forstå den andre parten, kan føre til eskalering av konflikter.

– I de aller fleste sammenhenger er begge sider tjent med at konflikter løses gjennom diplomati og dialog, men det krever politisk vilje på begge sider, sier Rieker.

Etter hendelsene på Krim og i Ukraina har forholdet mellom Russland og EU vært vanskelig og anstrengt, med sanksjoner og motsanksjoner.

– Spenningen hadde allerede vært økende i tiden før 2014. En ytterligere eskalering mellom Russland og EU bør selvsagt unngås av sikkerhetspolitiske grunner. Skal man ha stabilitet i Europa, er en form for samarbeid mellom øst og vest avgjørende, sier Rieker.

Referanser:

Rieker og Gjerde: Beyond the crisis in Ukraine. Russian and EU perceptions of European security and the potential for rapprochement. Nupi-rapport, januar 2016.

Rieker og Batora: Towards Multi-level Security Community Building: The EU’s and Norway’s External Governance in Ukraine. Nupi-rapport, januar 2016.