Denne artikkelen er produsert og finansiert av Nord universitet - les mer.

EU-regler gjelder ikke lenger i London nå som Storbritannia og EU er blitt enige om en avtale. Hvor annerledes vil livet se ut og føles for britene og for andre som skal forholde seg til et utmeldt Storbritannia?
EU-regler gjelder ikke lenger i London nå som Storbritannia og EU er blitt enige om en avtale. Hvor annerledes vil livet se ut og føles for britene og for andre som skal forholde seg til et utmeldt Storbritannia?

– Både Norge og Storbritannia har vært outsidere i 75 år, sier forsker etter brexit

Etter brexit står Storbritannia og Norge på ny sammen på utsiden av EU.

«The Norwegians and the British are on the whole people of similar outlook. Both would be accounted non-European by General de Gaulle».

Slik innleder førsteamanuensis Geir Almlid sin rykende ferske bok «Britain and Norway in Europe Since 1945». Sitatet tilhører en britisk ambassadør og ble sagt i 1965 da han satte ord på Storbritannia og Norge sitt forhold til europeisk integrasjon gjennom hele etterkrigstiden.

Utsagnet levner liten tvil om at briter og nordmenn egentlig ikke er europeiske.

Geir K. Almlid er førsteamanuensis ved Nord universitet, Fakultet for lærerutdanning og kunst- og kulturfag.
Geir K. Almlid er førsteamanuensis ved Nord universitet, Fakultet for lærerutdanning og kunst- og kulturfag.

Splittelse rundt EU-spørsmålet

I historieboken tar Almlid oss med dypt inn i forholdet mellom Storbritannia og Norge fra 1945 og frem til Brexit. Boken har undertittelen «Outsiders», ifølge forfatteren av åpenbare grunner.

– Storbritannia og Norge er outsidere i Europa, og de har begge vært skeptiske til den føderale tilnærmingen til europeisk integrasjon som har preget kontinentet mer. Spørsmålet om medlemskap i EF og EU har vært svært kontroversielt i begge landene: befolkningene har vært splittet, det har skapt problemer for de politiske partiene og ulike regjeringer og flere statsministere har gått av på grunn av saker knyttet til europeisk integrasjon.

Storbritannia og Norge har ifølge Almlid fulgt hverandre tett hele veien, men gled likevel noe fra hverandre fra 1960- og 1970-tallet slik at forholdet ikke lenger ble like spesielt slik det hadde vært de to første tiårene etter krigen.

Samtidig har begge hele tiden vært litt på utsiden av Europa, og det til tross for at Storbritannia har vært med i EU i 45 år.

– De har likevel aldri klart å forplikte seg helt, av mange av de samme grunnene til at Norge ikke har blitt med, sier han.

Etter Brexit – hva da?

I boka sammenligner Almlid landenes europeiske relasjoner og diskuterer deres bilaterale forhold innenfor sikkerhetspolitikk, handel og ikke minst europeisk integrasjon.

Han analyserer hvorfor disse landene har slitt så mye med ideen om et samlet Europa siden 1945, og han ser framover til hvordan forholdet mellom Storbritannia og Norge vil utvikle seg etter Brexit.

– Det er de lange linjene jeg beskriver, og det som er påfallende er hvor like de er hele tida. Uavhengig av forbindelsen til EU så er det noe som ligger dypt i begge nasjonene gjennom alle disse 75 årene. Det er et viktig poeng, sier Almlid.

Ifølge Almlid er dette først og fremst ei bok som skal delta i den akademiske debatten rundt både norsk og britisk Europa- og utenrikspolitikk, og han håper den er et bidrag som kan være med i denne debatten de neste ti årene. En av de viktigste grunnene til at han valgte å skrive denne boka, er nettopp Brexit.

– Med Brexit er vi igjen formelt sett på utsiden begge to. Det kapsler inn hele greia.

Norge – hett tema blant britene

Ifølge forskeren har Brexit ikke bare skapt mye oppmerksomhet rundt britenes forhold til Europa, men også rundt Norge i Storbritannia.

Britene har blitt veldig nysgjerrige på hvilken løsning Norge har, og dette har vært en sentral del av Brexit-debatten hele veien.

– Det er kanskje første gang siden 1940 at Norge har vært så mye oppe i samfunnsdebatten i Storbritannia som nå.

– Likevel kan vi i grove trekk si at britene har avvist vår modell. De vil ikke ha det slik vi har det i Norge. Gjennom EØS og Schengen godtar jo vi veldig mye av det EU bestemmer uten å ha noen påvirkning på det. Dette er et dilemma for oss: ordningene gir oss mange fordeler, men det har demokratiske utfordringer, sier Almlid.

Ny handelsavtale – en stor utfordring

Han er samtidig klar på at Brexit i stor grad vil påvirke relasjonen mellom Storbritannia og Norge.

– Ja, utvilsomt. Brexit gjør at vi må reformulere forholdet vårt med Storbritannia. Nå skal ikke britene lenger være med i EØS, og da må Norge inngå nye handelsavtaler med dem. Det har stor betydning siden Storbritannia er vår største handelspartner.

– Men dette er veldig problematisk for den norske regjeringa, ettersom britene først må komme til enighet om en avtale med EU. Vi ser jo akkurat nå hvor vanskelig det er.

Referanse:

Geir K. Almlid: Britain and Norway in Europe Since 1945. Outsiders. Palgrave Macmillan, 2020. Forlaget om boken.

Powered by Labrador CMS