Annonse

Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Agder - les mer.

– Å forstå hvordan EU håndterer kriser er også en nøkkel til å forstå hvordan den Europeiske Unionen fungerer, sier Jarle Trondal.

Hvordan påvirker pandemien framtida til EU?

Det kan gå i tre retninger, ifølge professor Jarle Trondal som forsker på EUs krisehåndtering.

Publisert

– Å forstå hvordan EU håndterer kriser er også en nøkkel til å forstå hvordan den europeiske unionen fungerer, sier Jarle Trondal, professor ved Universitetet i Agder. Han har EU som spesialfelt.

Nylig publiserte han sammen med kolleger en artikkel på nettstedet European Politics and Policy (EUROPP).

Folkehelse er landenes eget ansvar

– EU kan ikke bare håndtere koronakrisen for sine 27 medlemsland slik den ønsker, men må opptre etter allerede etablerte avtaler, sier Trondal.

Han synes det derfor ikke overraskende at EU i første omgang var sene med å sette inn tiltak mot pandemien.

– EU gjorde langt på vei det medlemslandene vil at de skal gjøre. Det ligger i avtalen med medlemslandene at folkehelse er et anliggende landene håndterer hver for seg, sier han.

Han minner likevel om at EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen i april 2020 måtte beklage overfor det italienske folk at EU ikke kom dem tilstrekkelig til unnsetning da pandemien slo til.

Professor Jarle Trondal har analysert EUs utvikling etter koronakrisen.

Reagerer sent

Forskerne drøfter i artikkelen tre sannsynlige utviklingstrekk for EU etter koronapandemien:

  • Deler av EUs institusjoner bryter sammen
  • Unionens medlemsland blir ytterligere integrert
  • EU gjør små justeringer

– Selv om EU har reagert sent på koronapandemien, viser historien at unionen tidligere har kommet godt ut av kriser, sier Trondal.

I løpet av de siste tiårene har EU håndtert finanskrise, migrasjonskrise og brexit uten at det har svekket unionen.

– Nå står Covid-19 og koronakrisen for tur, og det mest sannsynlige er at EU samler seg, håndterer den uavklarte situasjonen og kommer styrket ut av krisen, sier Trondal.

Robust mot kriser

Selv om EU har fått kritikk for sin håndtering av krisen så langt, tror ikke forskerne at sammenbrudd er noe sannsynlig fremtidsbilde.

– EUs institusjoner blir ikke svekker av kriser. Tvert imot har det vist seg at EU-systemet på den ene siden er robust mot kriser og på den andre siden at kriser befester og forsterker EU-systemet.

– Når kriser inntreffer, ser vi at EUs ulike institusjoner gjør nødvendige tilpasninger og utvikler ny politikk tilpasset nye utfordringer, sier Trondal.

Til høsten kommer boken Handbook of European Union Crisis ut på forlaget Palgrave Macmillan. Der går Trondal og hans forskerkolleger mer i dybden på hvordan EU påvirkes og endres etter ulike kriser.

Referanse:

Jarle Trondal, Marianne Riddervold og Akasemi Newsom: What previous crises tell us about the likely impact of Covid-19 on the EU. European Politics and Policy (EUROPP) som er knyttet ti London School of Economics, 2020.

Powered by Labrador CMS