Det kan være en god idé å sørge for at av elevene i en skoleklasse har den samme etniske bakgrunnen, viser en matematisk modell utviklet av den amerikanske nobelprisvinneren Thomas Schelling. (Illustrasjonsfoto: Areipa.lt / Shutterstock / NTB scanpix)
Etnisk oppdelte skoleklasser støttes av vitenskapen
En videregående skole i Danmark har delt førsteklassingene etter etnisitet. Målet er å holde på de få etnisk danske elevene som er igjen på skolen. Strategien kan være god, viser en vitenskapelig modell.
AnneRinggaardjournalist, videnskab.dk
Publisert
Thomas Schelling
Amerikansk økonom og professor ved University of Maryland, USA (født 14. april 1921).
Fikk nobelprisen i 2005 for forskning på spillteori.
Hans mest kjente bok er The Strategy of Conflict.
Fra hvitt til farget nabolag
Thomas Schelling forklarte segregasjonsmodellen i artikkelen Dynamic Models of Segregation, publisert i The Journal of Mathematical Sociology i 1971.
I artikkelen forklarer Schelling hvordan et boligområde som først bare har hvite beboere, etter hvert kan forvandles seg til et område hvor det bare bor fargede.
Gettodannelse og raseoppdeling skjer ikke nødvendigvis fordi folk er intolerante. Det kan også skje fordi folk foretrekker å være omgitt av i hvert fall noen som ligner dem selv, viser Thomas Schellings modell.
Ved Langkær Gymnasium i utkanten Aarhus i Danmark har elevene i år blitt delt inn etter etnisk bakgrunn.
I fire av klassene er det bare elever med en annen etnisk bakgrunn enn dansk. I de tre andre klassene er halvparten av elevene etniske danske.
Ifølge skolens rektor, Yago Bundgaard, ville det ellers være altfor få danske elever i de enkelte klassene, hvor 80 prosent av elevene har innvandrerbakgrunn.
Jo færre etniske danske elever det er i hver klasse, jo vanskeligere er det å sørge for at de blir på skolen, er rektorens argument, ifølge tv2.dk.
Men mange er kritiske. Klasser delt etter etnisitet er rasisme, sier noen. Apartheid, mener andre.
Den danske undervisningsministeren Ellen Trane Nørby har også vært på banen:
– Det sier seg selv at vi ikke kan dele klassene ut fra usaklige hensyn. Det være seg hårfarge, hudfarge eller etnisitet, sier hun til Dr.dk.
Rektoren har vitenskapen i ryggen
Men beslutningen er ikke tatt ut av lufta, sier den danske atferdsforskeren Pelle Guldborg Hansen.
– Rektoren har vitenskapen i ryggen. Det er evidens for at det er en fornuftig strategi å dele opp klassene på en slik måte, sier Hansen, som leder Center for Videnskab, Samfunn og Politikk ved Syddansk Universitet og Roskilde Universitet.
Det kan være en god idé. Alternativet er at elevene gradvis vil flytte vekk fra skolen, sier Hansen.
– Det skjer ikke fordi de er intolerante, men fordi de vil være sammen med en viss prosentdel som ligner dem selv, fortsetter han.
Forskerne har visst lenge at kvoter kan være nødvendig for å bevare mangfold, forklarer Hansen.
Allerede på 1970-tallet ble dette påvist av den amerikanske økonomen og nobelprisvinneren Thomas Schelling.
Thomas Schelling utviklet en matematisk modell som viste hvordan gettoer blir dannet. Den viste at medlemmene fra en etnisk gruppe gradvis vil forsvinne fra blandede boligområder.
– Segregasjonsmodellen viser hvordan gettoer dannes selv om folk ikke er intolerante, sier Hansen.
Thomas Schelling antok at individer har en viss grense for hvor mange naboer eller klassekamerater som kan ha en annen etnisk, religiøs eller sosial bakgrunn enn dem selv.
Hvis grensen overskrides, foretrekker de å flytte.
Hvis balansen tipper i et boligområde, slik at en bestemt gruppe er overrepresentert, begynner folk som tilhører en annen gruppe å flytte.
Til slutt består boligområdet utelukkende av representanter fra den ene gruppen. Det samme kan gjelde i skoler og ved andre institusjoner.
Et tenkt eksempel:
I en skoleklasse er 40 prosent av elevene etniske dansker. 60 prosent har innvandrerbakgrunn.
Foreldrene til de danske elevene ser ikke noe problem med det.
Et par av foreldrene har likevel en grense. Det er ikke akseptabelt hvis andelen med innvandrerbakgrunn blir over 60 prosent.
Andre setter en grense ved 70 prosent.
En dag flytter en av de danske elevene til en annen del av landet og går derfor ut av klassen.
Foreldrene med den laveste grensen, flytter.
Det setter i gang en dominoeffekt. Til slutt består klassen bare av elever med innvandrerbakgrunn.
Thomas Schellings modell blir forklart i denne videoen:
Thomas Schelling laget opprinnelig segregasjonsmodellen sin på et sjakkbrett, hvor de hvite og de svarte brikkene først er blandet, men gradvis blir skilt. Her blir modellen forklart med egg. (Video: RandomEconomist)
To muligheter for å unngå gettodannelser
Ifølge Pelle Guldborg Hansen har segregasjonsmodellen blitt brukt av forskere over hele verden for å forklare alt fra gettodannelser til kjønnsoppdelinger samt preferanser for jobb til boligvalg.
Annonse
– I forskerkretser beskriver modellen en velkjent dynamikk. Det er grunnleggende kunnskap, sier Hansen.
Hvis man vil unngå segregerte skoleklasser eller gettodannelser, har man to muligheter, mener Hansen.
1) Bruk av kvoter for å sikre lik fordeling av ulike grupper. Det er det Langkær Gymnasium har gjort.
– Kvoter er ikke ukjent i skolesystemet. For eksempel opprettholdes ofte en noenlunde lik kjønnsfordeling i klassene, sier Hansen.
2) Man kan overbevise folk om at det er berikende å være en minoritet. Det vil ofte være en vanskelig oppgave.
– Hvis det er fokus på innvandrere i politikken, slik det lenge har vært i Danmark, begynner folk å være kritiske, sier han.
– Folk ønsker ikke nødvendigvis segregering, men det kan være vanskelig å overbevise dem om å bli boende hvis de blir i mindretall.
