Paul Gilroy har studert hvordan noen mennesker blir sett som mindre menneskelige enn andre. (Foto: Vron Ware)
Paul Gilroy har studert hvordan noen mennesker blir sett som mindre menneskelige enn andre. (Foto: Vron Ware)

Holbergprisen 2019:
- Fryktløs og frittalende i spørsmål om rase og rasisme

Priskomiteen framhever motet til den britiske rasismeforskeren Paul Gilroy.

Publisert

Engelske Paul Gilroy har studert og kjempet mot rasisme i mange år.

Kulturforskeren ved King’s College London er en mye omtalt intellektuell og aktivist.

Nå får litteraturprofessoren Holbergprisen for 2019.

Prisen på seks millioner kroner går til forskere som på en avgjørende måte har påvirket forskningen innenfor humaniora, samfunnsfag, juss eller teologi.

Gilroy har forsket mye på rasetenkning.

– Jeg har fokusert på hvordan påståtte raseforskjeller skaper en forestilling om noe undermenneskelig, og har prøvd å utvide betydningen av humanisme til å få et mer akseptabelt moralsk og politisk innhold, sier han i en pressemelding fra Holbergprisen.

– For meg er kritikk av rasisme og rasetenkning veien til en klarere, dypere forståelse av menneskeheten og dens omdiskuterte vesen.

«Hvor er du fra?»

Han sier at han er særlig opptatt av skjebnen til etterkommerne etter innvandrere. Selv om de er født i Europa, må de stadig prøve å bevise at de hører til der.

63-åringen hadde selv en mor som var innvandrer. Hun ble født i Guyana i Sør-Amerika. Sønnen ble stadig spurt: «Hvor er du fra? Du kan ikke være herfra!»

Gilroy ser i ettertid at forsøkene på å svare på dette spørsmålet går som en rød tråd gjennom hele forskerkarrieren. Det fortalte han i et møte på Litteraturhuset i Oslo i fjor vår.

Samtalen med forsker Sindre Bangstad har seinere blitt omgjort til en artikkel i tidsskriftet Cultural Studies.

– Berører vår tids mest presserende spørsmål

Prisvinneren studerte ved Birmingham Centre for Contemporary Cultural Studies, ofte bare kalt Birminghamskolen.

Læreren hans var Stuart Hall, kjent som en av grunnleggerne av forskningstradisjonen kulturstudier.

Holbergkomiteen framhever at Gilroy har hatt stor innflytelse i flere fagfelt, fra sosiologi og sosialantropologi til historie. Han har forsket på mye mer enn rase.

Komiteen hyller litteraturviteren som nyskapende, inspirerende, fengslende, fryktløs og frittalende.

«Arbeidene hans berører mange av vår tids mest presserende spørsmål», står det i begrunnelsen for tildelingen.

Internasjonalt fellesskap

I bøker som There Ain't no Black in the Union Jack og Against Race kritiserer Gilroy at vi deler mennesker inn i grupper og rangerer hverandre etter hudfarge, og viser hvordan historien til svarte og hvite er sammenvevd.

Når han skriver om svarte intellektuelle og kunstnere i boka The Black Atlantic, legger han vekt på at folk på begge sider av Atlanteren deltar i en internasjonal idéutveksling og at også svarte er en del av såkalt vestlig historie.

Den svarte transatlantiske kulturen er afrikansk, amerikansk, karibisk og europeisk på en gang.

Boka har fått mye ros, men også en del kritikk, som den britiske forskeren Lucy Evans oppsummerer i en artikkel i tidsskriftet Atlantic Studies.

– Trenger stemmen hans

Gilroy har blant annet blitt kritisert for en ubehersket entusiasme for globalisering, forklarer Sindre Bangstad i magasinet Samora. Han jobber ved forskningsstiftelsen KIFO og intervjuet altså Gilroy i fjor.

Men Bangstad tolker ikke Gilroy slik. Sosialantropologen mener at Gilroy løfter fram uretten som svarte har opplevd gjennom historien og som fortsatt viser seg i dag.

Vi trenger Gilroys stemme, hevder Bangstad i en kronikk i Aftenposten. Heller ikke Norge har vært bebodd av folk som er etnisk eller kulturelt like.

«I en samtid hvor dyrking av fantasier om renhet og etnisk og kulturell homogenitet på nytt er vendt tilbake, er det mer enn noen gang nødvendig å lese Paul Gilroy», skriver han i Samora.

Mener nasjonalisme og rasisme henger sammen

Gilroy er kjent for analyser av samfunn etter at kolonitida tok slutt – hvordan historien preger både de tidligere kolonimaktene og dem som var koloniserte.

Han hevder at nasjonalisme henger sammen med rasisme, og at tankesettet ligger bak mye av det vi kaller populisme i dag. Ideen om en kultur som enhetlig eller ren ligner tankegangen om raser.

Gilroy mener at verken hvite eller svarte bør dyrke en identitet som er fastlåst i slike forestillinger. Han er like kritisk til at hvite nasjonalister tror på kulturell renhet som til at svarte skal ønske seg tilbake til et Afrika før kolonitida.

Rase, nasjon og etnisitet er bare begreper vi mennesker har laget, understreker han.

Alternativer til rase

Gilroy vil at vi skal fokusere på løsninger, på hvordan vi kan leve sammen uten å lukke hverandre inne i kategorier som rase.

Han mener at det ikke nytter bare å peke på hva som er rasistisk, ifølge Morgenbladet. Vi må kunne forestille oss hva slags verden vi ønsker å leve i.

Antirasistene må også holde tunga rett i munnen.

– Fokuser på rasisme, ikke rase. Dette handler ikke om identiteten din, sier han til Morgenbladet.