Ulik bakgrunn - felles ungdomskultur

Tøff tone, men et fredelig miljø. Vennskap, gjensidig respekt og toleranse preger ungdomsmiljøet som forsker Viggo Vestel har studert på nært hold. Ungdom med vidt forskjellig bakgrunn utvikler felles kulturelle uttrykk.

Publisert

Ord og uttrykk fra mange ulike språk fanges opp og blir en del av ungdommelig slang, som brukes på tvers av etnisk opprinnelse. Sosialantropolog Viggo Vestel ved Institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) har observert framveksten av dette fenomenet på nært hold. Han har med fem års mellomrom gjennomført to langvarige feltarbeider på en ungdomsklubb i Groruddalen, og forsøkt å komme inn under huden på miljøet der.

Under hans første undersøkelse, i 1993-94 var det helt utenkelig å blande inn ord og uttrykk fra innvandrernes språk i dagligtalen. Fem år senere var dette helt vanlig, både for ungdom med innvandrerbakgrunn og med norsk bakgrunn. Morsmålene til ulike grupper med innvandrerbakgrunn er representert: urdu, punjabi, somali, tyrkisk, berber, arabisk og spansk.

Innvandrerungdom i flertall

Den mest iøynefallende endringen Vestel observerte da han kom tilbake til klubben, var at ungdom med norsk bakgrunn ikke lenger var tallmessig i overvekt. De forskjellige gruppene av innvandrerungdom utgjorde i 1998 til sammen tre fjerdedeler av ungdomsklubbens medlemmer, men uten at en enkelt av disse gruppene var i flertall. Vestel fant ingen spor av rivalisering og fiendskap gruppene imellom - tvert i mot en ungdomskultur preget av toleranse og åpenhet.

-Det har skjedd store synlige endringer i denne femårsperioden. Det illustrerer hvor fort endringsprosesser i samfunnet kan gå, sier Vestel. Han har foretatt dybdeintervjuer med rundt 100 personer under de to feltarbeidene, av ungdom, klubbledere, lærere m.m.

Hilserituale

Vestel ser på språkblandingen som en mekanisme som klart virket inkluderende i miljøet. -Det gir en form for anerkjennelse å høre ord fra sitt eget språk. En annen inkluderende mekanisme er et hilserituale som ungdommene hadde begynt å praktisere mellom hans første og andre besøk. Ungdommene tar hverandre i hånden når de kommer og når de går, de spør gjerne hvordan det går, og mange tar den ledige hånden til hjertet.

- Det blir regnet som uhøflig å ikke hilse. Ungdommene sier at det er vanlig blant innvandrerfamilier å legge vekt på høflighet. Samtidig er hip-hopkulturen en viktig kilde - her er det også vanlig å hilse. Det er altså to kilder som påvirker væremåten: Den ene er den kulturelle opprinnelse til mange av dem som vanker i klubben, den andre er påvirkning fra populærkultur. Vestel ser på hilsingen som et inklusjonsrituale, som gjør at hver og en blir sett.

Mindre forskjeller

Vestel møtte flere ungdommer som spådde at det snart ikke ville være noen forskjeller i væremåte mellom norsk ungdom og ungdom med innvandrerbakgrunn. Lignende studier fra London og Stockholm viser mange av de samme utviklingstrekkene, både når det gjelder språkbruk og andre uttrykk, som for eksempel interesse for musikk med ulik etnisk bakgrunn. Ved Vestels første besøk i klubben var det umulig å få lov til å spille musikk med innvandrerbakgrunn.

-De som styrte musikken pleide å si at det var noe galt med anlegget, eller lignende. Fem år senere ble det spilt mye musikk fra ulike deler av verden - for eksempel tradisjonell pakistansk musikk i techno-remix.

Stedslojalitet

Sammen med den økte konsentrasjonen av innvandrerungdom som en viktig drivkraft for utviklingen, mener Vestel at Groruddalens dårlige rykte tidlig på 90-tallet har bidratt til å skape et sterkt samhold på tvers av etnisk opprinnelse. Ønsket om å snu situasjonen har gitt en stedslojalitet til Groruddalen som er overordnet forskjellene, uansett hva slags bakgrunn man har.

Få gutter

Fellesnevneren for de relativt få jentene i klubben er at ingen av dem har muslimsk bakgrunn. Mange muslimske gutter holdt også fast på et tradisjonelt kjønnsrollemønster, og uttrykte at det ikke passet for jenter å gå på klubben. Tradisjonelle verdier står sterkt i miljøet.

- Ungdommene holder på religionen. De går gjerne på fest, men lar være å drikke og røyke.

Langtidsstudie

Vestel ønsker også å følge dem som har vært med i miljøet over i nye livsfaser. Vil for eksempel ungdommene være like åpne og tolerante når de kommer i etableringsfasen? Vestel drar gjerne tilbake for å følge ungdomsmiljøet i nye undersøkelser, og nye uttrykksformer.