Internasjonal forskning gjendriver fordommer om muslimske kvinner i Europa − drømmene og bekymringene deres er de samme som for andre europeiske kvinner.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Om den britiske undersøkelsen
Undersøkelsen «Europe’s Muslim women: potential, aspirastions and challenges» er utført av Sara Silvestri ved Londons City University og Cambridge University med støtte fra belgiske King Baudouin Foundation.
Undersøkelsen bygger på kvalitative intervjuer med muslimske kvinner i London, Brussel og Torino.
Om boken «Muslim i Danmark − muslim i verden»
I 2007 utga islamforsker Garbi Schmidt fra Det nasjonale forskningssenteret for velferd boken «Muslim i Danmark − muslim i verden».
Boken er en analyse av muslimske ungdomsforeninger og muslimsk identitet i årene opp til Muhammed-krisen i 2006.
Schmidt har foretatt antropologiske feltstudier blant foreninger som Kritiske muslimer, Muslimer i dialog samt mindre sjiamuslimske ungdomsforeninger gjennom ti år.
Mange muslimske kvinner er ambisiøse og står akkurat som andre europeiske kvinner overfor problemer med å kombinere arbeid og familieliv.
Fordommene trives. Muslimske kvinner er undertrykte, og de er fra familier med verdier som er langt fra den vestlige kulturens frihetsideal.
Tørkleet blir til stadighet framhevet som et tøystykke som synlig skiller den muslimske kvinnen fra den verden hun faktisk lever i − nemlig Vesten.
Men bildet er langt mer nyansert. Det framhever den britiske forskeren Sara Silvestri fra Londons City University og Cambridge University. Hun har gjennomført en større kvalitativ undersøkelse blant muslimske kvinner i Brussel, London og Torino.
− Det er kvinner med de samme drømmene, bekymringene og det samme håpet som andre europeiske kvinner, sier Silvestri til forskning.no.
− De er ambisiøse og ønsker å oppnå gode kvalifikasjoner og en god jobb. De drømmer samtidig om et kjærlighetsekteskap og veloppdragne barn. Og står overfor de samme problemene som alle europeiske kvinner − utfordringen i å kombinere arbeid og familieliv, fortsetter Silvestri.
Kort sagt har de europeiske muslimske kvinnene tatt de europeiske verdiene til seg. Verdier som er med på å forme holdningene og identiteten deres.
− Muslimske kvinner er glade for og stolte av å leve i Europa − glade for å leve i en rettsstat og nyte godt av dens rettigheter og friheter og av de utdannelses- og jobbmessige mulighetene i Europa, sier hun.
Også dansk fenomen
At det er hold i den britiske undersøkelsen, bekreftes fra dansk side. I snart ti år har islamforskeren Garbi Schmidt fra Det nasjonale forskningssenteret for velferd fulgt muslimer i ungdomsforeninger på nært hold.
Gjennom feltstudier, kvalitative undersøkelser og antropologiske metoder tegner det seg et klart bilde.
− Unge danske muslimer betrakter seg grunnleggende ikke som fremmede i forhold til det danske samfunnet.
- Selvfølgelig opplever de å bli marginalisert i mediebildet og i politiske diskusjoner, men i sin egen selvforståelse er de danske som alle andre − imidlertid med tilknytning til den kulturen de også har rot i, sier Schmidt.
I 2008 skrev den danske islamforskeren boken «Muslim i Danmark − muslim i verden». Nettopp denne dobbeltheten er viktig, betoner hun.
− Unge danske muslimer orienterer seg i dag ut mot verden. Via for eksempel internett samler de kunnskap om religionen sin og finner ut av hvordan de kan omsette den til en dansk virkelighet, sier hun.
Hun er ikke enig i at muslimer ikke vil gå i dialog med det danske samfunnet som omgir dem.
− Selvfølgelig finnes det noen få grupper som skjermer seg. Men blant de muslimske ungdomsforeningene som jeg har jobbet med, ser vi unge som inviterer til dialog.
- Enten vi snakker foredrag eller moské-besøk, så står opplysningstanken høyt på dagsordenen i disse foreningene, forteller forskeren og vender blikket mot de kvinnelige medlemmene.
Selvstendige og frie
Annonse
Også her er bildet det samme som i resten av Europa. Schmidt forteller om det hun kaller muslimsk feminisme − en betegnelse som hun understreker at de fleste unge muslimske kvinnene ikke selv bruker.
− Det er kvinner som understreker at de treffer frie valg og som ikke ligger under for foreldrenes trosmessige og kulturelle normer.
- Om det er ekteskap, utdannelse eller religiøs tilhørighet, så fastholder de unge muslimske kvinnene sine selvstendige valg som viktige, fastslår Schmidt.
Hun framhever samtidig at valgene ikke er et uttrykk for en avskrivning av islam.
− Tvert imot, sier hun. − Kvinnene bruker nettopp Koranen som argument for sin selvstendighet. Der finner de belegg for rettighetene sine og friheten sin.
- For eksempel når det dreier seg om inngåelse av ekteskap. Her tolker de unge Koranen slik at de fritt kan velge hvem de vil gifte seg med. Noe som ikke er ensbetydende med at foreldrene ikke kan arrangere det, avslutter Schmidt.